headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

Ø (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

øbn m.

ovn

komfyr; «bakarøbn»: bakaromn; «ømsrøyr»: omnsrøyr; “ømsknett”: omnskne,
der omnsrøyret blir bøygd i rett vinkel

øddætal n.

oddetal

motsett av partal, rekkja 1.3.5.7.9 osv.

øffræ v.,-a

ofre

gje gåve i kyrkja

øffræ se v.,-a

ofre seg

yta det beste ein kan

øffær n.

offer

gåve i kyrkja, kollekt

øfser m.

offiser

befal i forsvaret

øfto

ofte

mange gonger, til vanleg

økkla n., flt.
økklu

okle

ankel

økklæ v.,-a

okle

auke på, yngle

økklæskodd

okleskodd

«gå økklæskodd»: gå utan sokkar i skorne

øksl f.

aksel

skulder, «gå o ækslæ se», «hivæ på ækslatn»

økslæbla n., flt.
–blø

aksleblad

skulder, skulderblad

øktæ v.,-a

økte

(også uttala «øyktæ») «øktæ ette»: sjå etter, passe på (støtt)

øl m.

øl

verme i lufta, fin temperatur

ølbøji m.

olboge

midleddet på armen

øldrén

øldren

uklår, røren («æi øldræ»: gjerne brukt nedsetjande)

øldæ f.

olle

oppkome, vasskjelde

øle/-æ f.

øle n.

vanseda stakkar, pusling, tufs

ølhus n.

ølhus

hus med «øl» (fuktig verme) i, d.v.s. fjøs og stall, som vart oppvarma av dyr

ølhøl n.

ølhol

helst «ølhøl i is»: dårleg parti i isen, der det stig opp temperert vatn

ølm

olm

mannevond (om dyr); «gå o ølmæ»: gå og vera langsint

ølmannavægen
m.bf.

ålmannvegen

vegen som er for alle

ølmæ f.

olme

åme

ølmænt

ålment

alminneleg

ølmænta f.bf.

ålmenta

alle folk

ølmøsle el.
ø
lmæsle

olmosleg

elendig, stakkarsleg, ynkeleg. Også om noko som ekkelt.

ølrøyk m.

ølrøyk

varmedis i lufta over isfritt vatn

ølskapa

ørskapa

som høver, er som skapt til sitt bruk

ølskæ v., ælskæ

elske

ha omsut for og vedkjenne seg avkomet, elske

øltrøys f.

øltrøys

dreia treskål, med kant til å halde i på to sider

øltækt

åldekt

heildekt, tildekka over det heile, t.d. med snø

ølænde våt

ålende våt

gjennomvåt

ønén

ønen

1) rådvill og utanfor, 2) masut og vrang å gjera til lags

ønglæ v.,-a

ongle

«ønglæ se te»: få tak i nødvendige ting; «hyræ se»

ønn f.

onn

eit visst arbeid i ein bolk, som slåttonn eller våronn

ønnug

onnug

flittig, som nyttar stundene vel

ønnæ v.,-a

onne

jf. «foræ»; «ønning»: 1) onning, arbeidet med å onne, 2) området der ein onnar

ønnæjæntæ f.

onnejente

jente som var med i slåttonna

ønnækar m.

onnekar

jf. «slåttækar»

ønsæ v.,-a

ønse

masa, «ho æ so ønsén»: ho er så masut (og vinglete)

ør o (i) hæim

i ør og (i) heim

«dæi vænta i ør o hæim»: dei venta lenge og vel

ørkeslåus

ørkeslaus

som manglar tiltak

ørkjafta

ørkjefta

som fyser på saltmat

ørkæ f.

orke

«i ørkun»: tida midtvinters då ein dreiv med arbeid som å laga klede og anna utstyr til
huset, t.d. lagging, veving

ørkæ v.,-a

orke

vera god til

ørmæktast v.,-test

ormektast

bli avmektig, oppgjeven, slapp

ørmækulæ f.

ormekule

hoggormbol

ørshlæ* f.

ørsle

feberfantasi; «væra i ørshlun»; vera i ørska, vera heilt utanfor (også brukt: «i ørskun»)

ørtæ v.,-a

erte

1) erte, terge, gjera olm (om dyr), 2) jorte

ørtæle

ørteleg

irriterande, harmeleg

ørvenast v.,-test

ørvænast

misse motet, kvie seg for å ta til, for å gjennomføre noko; «dæ va ræint so e ørventest»;
det var reint så eg missa motet; «dæ bar hæilt på ørvena»: det var heilt håplaust

ørvenæle

ørveneleg

veldig, svært (forsterkande tilleggsord); «ørvenæle stort»: skrekkeleg stort

ørvækkji v.,-test

ørvekkje

«ørvekkji se»: måtte ta seg god tid med å prøve å vakne, etter Aasen skal tydinga av
dette ordet vera “vække for Alvor eller med Voldsomhed”, dvs. om lag det motsette

øskæfis m.

oskefis

ein som sat i peisen, rota i oska og heldt varmen ved like

øssjæ f.

øskje

lite hushaldskjerald laga av tunne, bøygde sponplater, t.d. «smørøssjæ»

øsæ se upp v.,-tæ

øse seg opp

hisse seg opp; «å bia uppøst»

øvvræfram

øvrefram

velje øvre vegen, øvre leia, motsett av «neræfram», «an jikk øvvræfram»

øye f.

øyde

tomt, om fråflytt stad, øydebruk

øygnæ v.,-a

øygne

sjå, få auga på

øyjind n.

eiend f. eller n.

spire

øyk f., flt. øykjitn

øyk

hest

øyktarslått m.

økteslått

det ein vinn å slå på ei øykt

øyslæ v.,-a

øydsle

øyde, sløse

øyæland n.

øydeland

person eller heim som sløser og øyder

    Ø (side 1)