DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
Ø (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
øbn m. |
ovn |
komfyr; «bakarøbn»: bakaromn; «ømsrøyr»: omnsrøyr; “ømsknett”: omnskne,
der omnsrøyret blir bøygd i rett vinkel |
|
øddætal n. |
oddetal |
motsett av partal, rekkja 1.3.5.7.9 osv. |
|
øffræ v.,-a |
ofre |
gje gåve i kyrkja |
|
øffræ se v.,-a |
ofre seg |
yta det beste ein kan |
|
øffær n. |
offer |
gåve i kyrkja, kollekt |
|
øfser m. |
offiser |
befal i forsvaret |
|
øfto |
ofte |
mange gonger, til vanleg |
|
økkla n., flt.
økklu |
okle |
ankel |
|
økklæ v.,-a |
okle |
auke på, yngle |
|
økklæskodd |
okleskodd |
«gå økklæskodd»: gå utan sokkar i skorne |
|
øksl f. |
aksel |
skulder, «gå o ækslæ se», «hivæ på ækslatn» |
|
økslæbla n., flt.
–blø |
aksleblad |
skulder, skulderblad |
|
øktæ v.,-a |
økte |
(også uttala «øyktæ») «øktæ ette»: sjå etter, passe på (støtt) |
|
øl m. |
øl |
verme i lufta, fin temperatur |
|
ølbøji m. |
olboge |
midleddet på armen |
|
øldrén |
øldren |
uklår, røren («æi øldræ»: gjerne brukt nedsetjande) |
|
øldæ f. |
olle |
oppkome, vasskjelde |
|
øle/-æ f. |
øle n. |
vanseda stakkar, pusling, tufs |
|
ølhus n. |
ølhus |
hus med «øl» (fuktig verme) i, d.v.s. fjøs og stall, som vart oppvarma av dyr |
|
ølhøl n. |
ølhol |
helst «ølhøl i is»: dårleg parti i isen, der det stig opp temperert vatn |
|
ølm |
olm |
mannevond (om dyr); «gå o ølmæ»: gå og vera langsint |
|
ølmannavægen
m.bf. |
ålmannvegen |
vegen som er for alle |
|
ølmæ f. |
olme |
åme |
|
ølmænt |
ålment |
alminneleg |
|
ølmænta f.bf. |
ålmenta |
alle folk |
|
ølmøsle el.
ølmæsle |
olmosleg |
elendig, stakkarsleg, ynkeleg. Også om noko som ekkelt. |
|
ølrøyk m. |
ølrøyk |
varmedis i lufta over isfritt vatn |
|
ølskapa |
ørskapa |
som høver, er som skapt til sitt bruk |
|
ølskæ v., ælskæ |
elske |
ha omsut for og vedkjenne seg avkomet, elske |
|
øltrøys f. |
øltrøys |
dreia treskål, med kant til å halde i på to sider |
|
øltækt |
åldekt |
heildekt, tildekka over det heile, t.d. med snø |
|
ølænde våt |
ålende våt |
gjennomvåt |
|
ønén |
ønen |
1) rådvill og utanfor, 2) masut og vrang å gjera til lags |
|
ønglæ v.,-a |
ongle |
«ønglæ se te»: få tak i nødvendige ting; «hyræ se» |
|
ønn f. |
onn |
eit visst arbeid i ein bolk, som slåttonn eller våronn |
|
ønnug |
onnug |
flittig, som nyttar stundene vel |
|
ønnæ v.,-a |
onne |
jf. «foræ»; «ønning»: 1) onning, arbeidet med å onne, 2) området der ein onnar |
|
ønnæjæntæ f. |
onnejente |
jente som var med i slåttonna |
|
ønnækar m. |
onnekar |
jf. «slåttækar» |
|
ønsæ v.,-a |
ønse |
masa, «ho æ so ønsén»: ho er så masut (og vinglete) |
|
ør o (i) hæim |
i ør og (i) heim |
«dæi vænta i ør o hæim»: dei venta lenge og vel |
|
ørkeslåus |
ørkeslaus |
som manglar tiltak |
|
ørkjafta |
ørkjefta |
som fyser på saltmat |
|
ørkæ f. |
orke |
«i ørkun»: tida midtvinters då ein dreiv med arbeid som å laga klede og anna utstyr til
huset, t.d. lagging, veving |
|
ørkæ v.,-a |
orke |
vera god til |
|
ørmæktast v.,-test |
ormektast |
bli avmektig, oppgjeven, slapp |
|
ørmækulæ f. |
ormekule |
hoggormbol |
|
ørshlæ* f. |
ørsle |
feberfantasi; «væra i ørshlun»; vera i ørska, vera heilt utanfor (også brukt: «i ørskun») |
|
ørtæ v.,-a |
erte |
1) erte, terge, gjera olm (om dyr), 2) jorte |
|
ørtæle |
ørteleg |
irriterande, harmeleg |
|
ørvenast v.,-test |
ørvænast |
misse motet, kvie seg for å ta til, for å gjennomføre noko; «dæ va ræint so e ørventest»;
det var reint så eg missa motet; «dæ bar hæilt på ørvena»: det var heilt håplaust |
|
ørvenæle |
ørveneleg |
veldig, svært (forsterkande tilleggsord); «ørvenæle stort»: skrekkeleg stort |
|
ørvækkji v.,-test |
ørvekkje |
«ørvekkji se»: måtte ta seg god tid med å prøve å vakne, etter Aasen skal tydinga av
dette ordet vera “vække for Alvor eller med Voldsomhed”, dvs. om lag det motsette |
|
øskæfis m. |
oskefis |
ein som sat i peisen, rota i oska og heldt varmen ved like |
|
øssjæ f. |
øskje |
lite hushaldskjerald laga av tunne, bøygde sponplater, t.d. «smørøssjæ» |
|
øsæ se upp v.,-tæ |
øse seg opp |
hisse seg opp; «å bia uppøst» |
|
øvvræfram |
øvrefram |
velje øvre vegen, øvre leia, motsett av «neræfram», «an jikk øvvræfram» |
|
øye f. |
øyde |
tomt, om fråflytt stad, øydebruk |
|
øygnæ v.,-a |
øygne |
sjå, få auga på |
|
øyjind n. |
eiend f. eller n. |
spire |
|
øyk f., flt. øykjitn |
øyk |
hest |
|
øyktarslått m. |
økteslått |
det ein vinn å slå på ei øykt |
|
øyslæ v.,-a |
øydsle |
øyde, sløse |
|
øyæland n. |
øydeland |
person eller heim som sløser og øyder |
|
|