headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

Æ (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

æbbne n.

emne

t.d. «kakuæbbne»: emne til eit brød eller ein brødleiv; «gråutæ-æbbne»: grautemne,
så mykje væske som det skulle til for å koke ein porsjon graut

æbningstré n.

emningstre

trestykke som ein kunne sjå var eit godt emne til ein bestemt ting

æddne n.

enne

panne, hårfeste; «uppi æddne»: i panna

æddnæplagg n.,
flt. –p
løgg

enneplagg

skaut, lagt over panna og utanpå luva, og så knytt bak i nakken (vanleg til kvardagsbruk)

æftan m.

aftan

høgtidskveld, t.d.»nyttårsæftan»; «julæ-æftan»

æggjæ v.,-a

eggje

overtale, lokke, t.d. til krangel

ægglæ v.,-a

egle

yppe, terge; ”ægglæ se innpå”, vera ”ægglén”

æhslæ* v.,-a

esle

1) la liggje att; «æhslæ att litegrande», 2) «æhslæ se te»: tenke seg til, ordne;
«dette va æhsla åt de»: dette var tiltenkt deg

æigu f.

eige

eigedom (også om utmark); ”æignælut”

æiji v., åttæ

eige

1) eige, 2) terge, erte; «dæi hadde ått ve´n», 3) føde; «ho åttæ æin ongji mæa e va
dær»; «ho skullæ æiji æin onji snart»

æika n.

eika

ørlite garnnyste

æikræ f.

ekre

attlagd åker

æikæ f.

eike

stav i hjul (på sykkel, kjerre el. vogn)

æilæin el.
æilæine,
æilæis(se)

eileis

på ein eller annan måte, omlag; «slik æilæin»

æinan

einannan

kvarandre; „ein an ein“ (ein annan ein) t.d. i uttrykket „ein an ein måtte greiæ se sjøl“:
eg for min del måttte greie meg sjølv

æinast

einaste

1) einaste, 2) åleine; «eta ræ æinast»: eta det utan noko til, jf. «måulæ» og «bært»

æinbænd

einbernd

einboren, som er einaste barn; «æinbænd odelsjæntæ»; ”æinbænding”

æinføldig

einfaldig

truskuldig, litt dum

æinfør

einfør

før til å greie noko åleine; «dette arbæiæ æ´n kji æinfør mæ!»: dette arbeidet er ingen før
til å greie åleine; «e æ no æinfør»: eg kan greie meg åleine med dette

æiningen f.bf.

eininga

«i æiningen»: alt i eitt, heile tida

æinkåmt

einkom

eins ærend, å reise ein stad berre på grunn av ein einaste ting, også brukt ”æinkåmæle”

æinpikkar m.

einpikkar

namn på dei eldste trekkspela, som hadde ei rad tangentar (i bruk før to -
og treraderen kom)

æins-leta

einsleta

einsfarga

æinhsle*

einsleg

åleine; «æin æinhsle gal»

æinstrængd

einstrengja

med éin streng, 1) om vatn som renn i ein samanhangande stråle, 2) om instrument

æinsæmd f.

einsemd

men òg om å vera einsleg; «sita i æinsæmden»

æiræ v.,-a

eire

1) eire, oksidere (om kopar), 2) vaske med blanding av surmjølk og salt
(middel brukt på ting av kopar så dei skulle bli lettare å pusse)

æiskræ sé v.,-a

eiskre seg

vemjast ved, fælast; «dæ va ræint so e æiskra me»

æiskræle

heiskleg, eiskreleg

uhorveleg, ufyseleg, fælt; «dæ va æiskræle te regn»

æihsle * m.

eitel

kjertel i dyr, ikkje til å eta

æismal

eismal

1) åleine, 2) einsleg, ugift, jf. «æinsæmd»

æiste m.

eiste

testikkel; «æistæpøsen»; «æistæpongen»

æisæ f.

eise

eldstad tillaga for primkjelen, med mura ring og pipe, bak eldstaden
(i nyare tid vart denne innretninga avløyst av kjelringen)

æitrande

eitrande

brennande, overlag; «æitrande sinna»

æitæ v.,-ttæ

heite

ha til namn

Æivin Bæinlåus

Eivind Beinlaus

«dæ va´n Æivin Bæinlåus»: sagt når døra gjekk opp av seg sjølv

æiæ se v.,-a

eie

syte, ergre seg over noko

ækkjæ f.

enkje

ektemake til ein avliden mann

æksis m.

eksersis

soldattenest

ækslæ se v.,-a

oksle seg

dra på akslene

æktæsvep m.

ektesvip

likskap mellom ektefeller

ældande snøgg

eldende snøgg

snøgg som ein eld, brennkvikk

ældast

eldast

bli gamal

ældé n.

elde

dei som er på same alder, frå same årskull, generasjon

ældføre n.

eldføre

1) det som trengst for å slå varme («knøsk»: knusk, flint og eldjarn),
2) overaktivt menneske, ”ei ældføræ” el. ”eit ældføre”

ældførtøskæ f.

eldførtaske

skinnveske laga av urinblæra på dyr, nytta til å ha «ældføre» i

ældhus n.

eldhus

lite hus som stod for seg sjølv, brukt til baking og koking

ældmørju f.

eldmørje

glør og oske i peis eller omn

ældæ f.

elde

porsjon med ved; «lægg innpå æi ældæ»

ældæ v.,-a

elde

varme opp (huset); «me ælda bærræ æitt rom»

ælja v., ældæ

elja

ale opp, avle, setja på ungdyr, jf. «al

ælkjin

eglen

innpåsliten, kranglevoren

ælkæ v.,-a

elke

egle; «ælkæ se innpå følk»: egle seg innpå folk

æll-gamal

eldgamal

utgamal, svært gamal

ællæs(t)

elles

også brukt ”ællesn”; aller helst, jf. «hællesn»

ællævæ

elleve

talet elleve; i eldre tid brukt «ølløv»

æln f.

alen

( 62,75 cm), eldre form: «alind»

æltæ v.,-a

elte

kna, laga brøddeig

æmbar m.

ambar

lagga trekjerald med lok til rømme og andre matvarer

æmstræ v.,-a

emstre

lage til med god formsans (i handverk), arbeide med tingen

æmén

emmen

som har liten eller ingen smak, er usalta eller verkar motbydeleg

ænda

enda

«kor ænda dag»

ændan i myljo

endane i mellom,
endemellom

(også sagt «ændæmyljo») frå den eine enden til den andre; «gå hæilæ bygde ændan
i myljo»: gå frå eine enden av bygda til den andre

ændug

endug

som tek seg lita tid, er rastlaus og snart vil gjera seg ferdig eller koma av garde

ændæféta v.,-a

endefeta

granske særs grundig frå ende til annan

ændæfram

endefram

liketil, beintfram

ændær o då

ender og då

av og til

ændæræisæ v.,-tæ

endereise

reise opp, setja på ende, «ændæræistes» av seg sjøl

ændæte

endetil

liketil 1) enkel, rett fram (om folk), 2) lett å få til

ændævændæ v.,-dæ

endevende

snu opp-ned

    Æ (side 1)
gå til side 1 2
  neste side >>