headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

T (side 7)      
       

tøll f., flt. tælla

toll

stor furu

tøllar m.

tollar

tollbetjent

tølle(re)ræ v.,-tæ

tolerere

gje tol, gje seg god tid til å vente

lmø m.

tolmod

det å vera tolmodig

lu f.flt.

tøler

1) reiskapar,t.d. «skomakartølu» 2) kjønnsorgana til karfolk; «tølutn»

lv

tolv

«tålltæ”: tolvte, «tølv stykkju, æi hæil tylt», ei tylft

lænjiv m.

tollekniv

stutt kniv til å telgje med

tønkle f.

tonkle

jentunge; «væslæ tønkle, følji mæ på alt»

tøpp m.

topp

hårlugg (på kar og hest)

tørvælæggji v.,-la

torvleggje

dekkje med torv; «tækkji»

tørvøl m.

torvvol

langsgåande stokk nede ved raftet på tak, som held torvet på plass,
festa med «tørvølkroka» (av brisk)

tøte m.

tøte

1) tott, to, stoff; «dæ æ og tøte i di tye»: det er godt stoff i det tyet,
2) sinne, sinnelag, uro, brålynde; «dæ va æin svær tøte i dæi kare»

tøttæ f.

tøtte

jente; «væslæ tøtta»

tøvæ v.,-dæ

tove

(om ulltøy)

tøy

tyd eller tøyg

i uttrykket «han va kji so tøy»: han var ikkje borte, greidde seg nok

tøygæn m.bf.

tøygen

om noko som gav etter eller vart strekt, elastisk; «dæ ga tøygæn»

tøyji se v.,-gdæ

tøye seg

1) kaste opp, 2) strekkje seg; «injin æ so liten anna´n lyt bøyji se,
o injin æ so stor anna´n lyt tøyji se»

tøyr m.

tøyr

mildare vêr som tærer på snøen, regn og sol om kvarandre

(ut) av

«ko vil du jera tå dessan?»; «gå tå»; tå vægji»; «tå laji»: ikkje måte på;
«vaskæ tå te hælgæn»: vaske til helga, jf. «lurdasvask»

tåang m.

tåang

1) berr, tåen mark, 2) tida straks etter sledaføret var slutt eller rett før snøen kom

tåe m.

tåe

berr mark

tåg f.

tåg

reim, opphavleg laga av tæger, difor namnet

tåji m.

tåge

trekjerald med små hol, opphavleg laga av tæger, brukt til å forme kvitosten i

tåkkæ f.

tåkke

snøfri, berr mark eller veg; «køyræ på tåkkun»

tåle

tåleg

ganske, nokolunde; «tåle bra»: ganske bra

tån f., flt. tæna

(«titil, totil, spelaros, muggæfru, o store gubbælæistn el. storætåne»: namn på tær);
”totelatn”: barnespråk om tær

tånæ v.,-a

tåne

bli berr mark

tått m.

tott

hårdusk; „dei roko i tåttatn på koraræ“. Sjå „engjatått“

tåttast te v.,-ast

tottast til

samlast litt etter litt, så det så vidt greier seg

tåtæflæskæ f.

tåteflaske

 

tåug

taug

langsam, ordknapp, sein; «tåug te prate»: prate seint

tåus f.

taus

ugift kvinne som har fått barn («låusingongji»)

  << tilbake T (side 7)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7