headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

T (side 4)      
       

trøs m. el. n.

tros

turr kvist, småved, opptenningsved og never

trøsk m.

trøsk

rundingar av treflak, festa til ein botn og nytta som sider i ei øskje

trøte f.

trote

opphovning; ”trøtnæ (upp)”= bli ”trøtén”

trøtæ v., traut

tryte

angre, trega; ”e traut på detta”: eg angra på dette; også brukt ”førtrytæ”

trøys f.

trøys

uthola, ovalt trekjerald med helletut, eller med kant til å halde i på båe sider; «øltrøys»

trøytingsviku f.

trøytingsveka

når dei sat på stølen veka etter den vanlege bufarhelga; dei ”trøyttæ ei viku te”

trøytt

trøytt

sliten, svevnug

trøyttale

trøyteleg

trøyttande, masut; «dæ æ so trøyttale å høyræ på»

trøytæ v.,-ttæ

trøyte

halde ut, fullføre; «dæi trøyttæ på i ræ længste»: dei arbeidde lenger enn nødvendig;
«trøytæ på før å bi færdig»

trøæ f.

trøde

1) fotpedal, på vev eller sykkel, 2) opptrødd stad, jf. «tråkkæ»

trå

trå

1) harsk, skjemd (særleg om flesk og smør), 2) som held fast ved noko og ikkje gjev opp

trå v.,-ddæ

trå

søkje attende til ein opphavsstad; «kjyddne tråddæ hæimatt»

tråkkæ f.

tråkk

opptrakka stad ved hus eller grind, o.l., jf. «trøæ»

tråklæ v.,-a

tråkle

sy saman mellombels, laust og med lange sting, for å sjå korleis det ser ut før ein
syr det på maskin

trålæitæ v.,-a

tråleite

halde hardt på med å leite opp noko

trånæ v.,-a

tråne

bli trå, harsk; «mjølkji tråna»; «dæ va tråsmak på mjølkæn»

tråssig

trassig

om ein som er ”trå” på sitt; ”tråssæ se fram”: truge seg fram

tråssæ f.

trosse

kjede; «sykkæltråssæ»: sykkelkjede

tråttæ v.,-a

trotte

orke, tole, ha tolmod til; «dæ va bærræ so vitt om æin tråtta slikt»: ein orka (mest)
ikkje slikt

tråuikt

traurig

som går smått og seint, som er langdrygt; «dæ va tråurikt væntæ på»

tråusk trausk 1) påliteleg, stor og sterk (om arbeidskar eller -kjerring), 2) solid, haldbart (om ting)

tubbæ f.

tubbe

tuve, tust; «måurætubbæ»: maurtuve; «sjæinægrastubbæ»: tuve med turrgras; ”tubbæslått”

tuddnén

tunnen

ør, hovudgalen, som går i andre tankar eller er gløymsk

tudnæ v.,-a

tunne

vera ør, hovudgalen; «tudnæ omkring»: svime ikring, ”gå i tudn”

tufsén

tufsen

ugrei, tufsen, ustelt, tufsut (om føre)

tuft f.

tuft

1) jordgolv, 2) gamal hustomt

tugglæ v.,-a

tukle

fikle, utføre handarbeid på ein sein og plundrut måte; «væra tugglén», «væra æi tugglæ»

tuggæ f.

tugge

som skal tyggast, t.d. ei ”skråtuggæ”; ”tyggji ei tuggæ åt kattn”

tuggædrukt

tuggedrygt

1) seigt å tygge, 2) mindre godt 3) drygt, langdrygt

tugu f.

tvoge

skrubb, t.d. gryteskrubb

tuhslén *

tuslen

om eit halvskrøpeleg menneske

tuhslæ f. *

tusle

einfaldig, småvaksen kvinne; for karar: ”tusul”

tukkæ v.,-a

tukke

1) flytta på seg lite grann; «tukkæ de burt lite, so fær e rom e mæ»,
2) «tukkæ imot slutte»: li mot slutten; «dæ tukka mæ hono»: det går mot slutten med han

tuklæ v.,-a

tukle

1) «tuklæ mæ»: tukle med, handfara, fingre med

tuku f.

toke

dugnad ved tekking av tak, der dugnadsfolket fekk servering

tuldræ v.,-a

tuldre

prate i veg utan større meining i pratet; «æi tuldræ»

tull(t) m.

tull

klede som er tulla saman (slik at ein kan bera kleda med seg)

tulle f.

tulle

ull ferdigkarda til spinning, til å leggje i «tullækørg»

tullup m.

tulupp

litt kort ytterfrakk

tullæ v.,-a

tulle

laga tullar av ull til spinning

tullærusk

tullerusk

tullut, ifrå seg; «e mæina du æ tullærusk» (eller berre «rusk»)

tunnbrølæfsæ f.

tunnbrødlefse

gamal nemning på lefsekling

tunnvangjin m.bf.

tunnvangen

tinningen

tunnæsækk m.bf.

tunnesekk

striesekk som tek 100 kilo

tunæ ut v.,-a

tune ut

tøyge ut, presse ut, spana ut; ”ut-tuna”

tuppæ f.

tuppe

1) kongle; «grøntuppæ»: grankongle, 2) lita jente

  << tilbake T (side 4)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7
  neste side >>