DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
T (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
trøs m. el. n. |
tros |
turr kvist, småved, opptenningsved og never |
|
trøsk m. |
trøsk |
rundingar av treflak, festa til ein botn og nytta som sider i ei øskje |
|
trøte f. |
trote |
opphovning; ”trøtnæ (upp)”= bli ”trøtén” |
|
trøtæ v., traut |
tryte |
angre, trega; ”e traut på detta”: eg angra på dette; også brukt ”førtrytæ” |
|
trøys f. |
trøys |
uthola, ovalt trekjerald med helletut, eller med kant til å halde i på båe sider; «øltrøys» |
|
trøytingsviku f. |
trøytingsveka |
når dei sat på stølen veka etter den vanlege bufarhelga; dei ”trøyttæ ei viku te” |
|
trøytt |
trøytt |
sliten, svevnug |
|
trøyttale |
trøyteleg |
trøyttande, masut; «dæ æ so trøyttale å høyræ på» |
|
trøytæ v.,-ttæ |
trøyte |
halde ut, fullføre; «dæi trøyttæ på i ræ længste»: dei arbeidde lenger enn nødvendig;
«trøytæ på før å bi færdig» |
|
trøæ f. |
trøde |
1) fotpedal, på vev eller sykkel, 2) opptrødd stad, jf. «tråkkæ» |
|
trå |
trå |
1) harsk, skjemd (særleg om flesk og smør), 2) som held fast ved noko og ikkje gjev opp |
|
trå v.,-ddæ |
trå |
søkje attende til ein opphavsstad; «kjyddne tråddæ hæimatt» |
|
tråkkæ f. |
tråkk |
opptrakka stad ved hus eller grind, o.l., jf. «trøæ» |
|
tråklæ v.,-a |
tråkle |
sy saman mellombels, laust og med lange sting, for å sjå korleis det ser ut før ein
syr det på maskin |
|
trålæitæ v.,-a |
tråleite |
halde hardt på med å leite opp noko |
|
trånæ v.,-a |
tråne |
bli trå, harsk; «mjølkji tråna»; «dæ va tråsmak på mjølkæn» |
|
tråssig |
trassig |
om ein som er ”trå” på sitt; ”tråssæ se fram”: truge seg fram |
|
tråssæ f. |
trosse |
kjede; «sykkæltråssæ»: sykkelkjede |
|
tråttæ v.,-a |
trotte |
orke, tole, ha tolmod til; «dæ va bærræ so vitt om æin tråtta slikt»: ein orka (mest)
ikkje slikt |
|
tråuikt |
traurig |
som går smått og seint, som er langdrygt; «dæ va tråurikt væntæ på» |
|
tråusk |
trausk |
1) påliteleg, stor og sterk (om arbeidskar eller -kjerring), 2) solid, haldbart (om ting) |
|
tubbæ f. |
tubbe |
tuve, tust; «måurætubbæ»: maurtuve; «sjæinægrastubbæ»: tuve med turrgras; ”tubbæslått” |
|
tuddnén |
tunnen |
ør, hovudgalen, som går i andre tankar eller er gløymsk |
|
tudnæ v.,-a |
tunne |
vera ør, hovudgalen; «tudnæ omkring»: svime ikring, ”gå i tudn” |
|
tufsén |
tufsen |
ugrei, tufsen, ustelt, tufsut (om føre) |
|
tuft f. |
tuft |
1) jordgolv, 2) gamal hustomt |
|
tugglæ v.,-a |
tukle |
fikle, utføre handarbeid på ein sein og plundrut måte; «væra tugglén», «væra æi tugglæ» |
|
tuggæ f. |
tugge |
som skal tyggast, t.d. ei ”skråtuggæ”; ”tyggji ei tuggæ åt kattn” |
|
tuggædrukt |
tuggedrygt |
1) seigt å tygge, 2) mindre godt 3) drygt, langdrygt |
|
tugu f. |
tvoge |
skrubb, t.d. gryteskrubb |
|
tuhslén * |
tuslen |
om eit halvskrøpeleg menneske |
|
tuhslæ f. * |
tusle |
einfaldig, småvaksen kvinne; for karar: ”tusul” |
|
tukkæ v.,-a |
tukke |
1) flytta på seg lite grann; «tukkæ de burt lite, so fær e rom e mæ»,
2) «tukkæ imot slutte»: li mot slutten; «dæ tukka mæ hono»: det går mot slutten med han |
|
tuklæ v.,-a |
tukle |
1) «tuklæ mæ»: tukle med, handfara, fingre med |
|
tuku f. |
toke |
dugnad ved tekking av tak, der dugnadsfolket fekk servering |
|
tuldræ v.,-a |
tuldre |
prate i veg utan større meining i pratet; «æi tuldræ» |
|
tull(t) m. |
tull |
klede som er tulla saman (slik at ein kan bera kleda med seg) |
|
tulle f. |
tulle |
ull ferdigkarda til spinning, til å leggje i «tullækørg» |
|
tullup m. |
tulupp |
litt kort ytterfrakk |
|
tullæ v.,-a |
tulle |
laga tullar av ull til spinning |
|
tullærusk |
tullerusk |
tullut, ifrå seg; «e mæina du æ tullærusk» (eller berre «rusk») |
|
tunnbrølæfsæ f. |
tunnbrødlefse |
gamal nemning på lefsekling |
|
tunnvangjin m.bf. |
tunnvangen |
tinningen |
|
tunnæsækk m.bf. |
tunnesekk |
striesekk som tek 100 kilo |
|
tunæ ut v.,-a |
tune ut |
tøyge ut, presse ut, spana ut; ”ut-tuna” |
|
tuppæ f. |
tuppe |
1) kongle; «grøntuppæ»: grankongle, 2) lita jente |
|