DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
T (side 3) |
|
|
|
|
|
|
|
trepæling m. |
trepeling |
flaske som tek 3/4 liter, ”trepælaflæskæ” |
|
trestængjing m. |
trestenging |
slede utan jarn, brukt til å køyre med på graslende sommarstid
(til skilnad frå «jødnstængjing» som vart brukt om vinteren) |
|
trevale |
trevaleg |
mødesamt, tungleg, tungvint |
|
trevug |
trevug |
som «æt ne før fot», et alt og et godt, motsett: «tærmén» (s.d.)
Ein som et maten sjølv om den ikkje er av det beste slaget. |
|
trijæringskvige f. |
triæringskvige |
kvige som er tre år ved fyrste kalving |
|
trill m. |
trill |
rull til å trille ut emne til flatbrød eller rømmebrød med (det vart brukt særskilt «trill»
til kvar av sortane) |
|
trillæhugæ v.,
-a |
trillehue |
synge på ein jodleliknande måte |
|
trintæ v.,-a |
trinte |
trille, rulle nedover |
|
tritåtta |
tritætta |
tretråds, om garn som har tre enkle, samantvinna trådar |
|
trjug m. |
trug |
1)utstyr til å spenne på føtene og gå i laussnø med. Også «hæstætrjuga»:
trugar til hesten; 2) vrien og vanskeleg mannsperson; i nyare tid brukt «trug“ |
|
tro f. |
tro |
takborda under torvtak; «e ska læggji på troe» |
|
trompén |
trumpen |
langsur ved motgang |
|
trompæ v.,-a |
trumpe |
trumfe; «trompæ ijønom»: trumfe gjennom, tvinge gjennom viljen sin |
|
tron f. |
tro |
drikke- og matkar ( helst til grisane), ofte laga av ein uthola stokk; «vasstron»:
vasstro, vasskar |
|
tru se te |
tru seg til |
1) våge seg til, 2) (be)tru seg til nokon |
|
trufast |
trufast |
1) til å lite på, 2) for fast (t.d. om graut) |
|
trugæ v.,-a |
truge |
1) trykke på ved kalving, eller for å få ut avføring, 2) truge seg til noko;
«truga dæ tå o»: truga det av han |
|
truttnæ v.,-a |
trutne |
svelle ut i vatn (ordet vart berre brukt om tre, andre ting - t.d. erter - «svall» ut) |
|
truvælig |
truverdig |
truskuldig, ”godtruén“, påliteleg (om person eller om handling) |
|
trygjil m. |
trygel |
samanhangande, tjukk hinne på t.d. mjølk |
|
trynæband n. |
tryneband |
band over grisetrynet, brukt når dei slakta |
|
trynæturken
m.bf. |
tryntyrken |
djevelen, sjølve guten |
|
trytæ f. |
tryte |
abbor fisk |
|
trytæ v., -ttæ |
tryte |
gje frå seg sytande læte (om storfe), kan også vera godlæte |
|
tryå |
tre |
talet tre; ”trea”: tredje |
|
træe n. |
træde |
inngjerda engstykke, eller inngjerding for dyr, t.d.»kælvætræe»: inngjerding for kalvar |
|
træffæ v.,-tæ |
treffe |
møte, råke; «træffas», «træftes», «træfst» |
|
træft f. |
træft |
i Hallingdal, etter Aasen svarar ordet til “Trægt” andre stader, trakt |
|
træisk |
treisk |
litt vel om seg |
|
træk |
trek |
grov, diger (t.d. om tømmerstokk) |
|
trækkji v.,-ktæ |
trekkje |
dra i ei viss lei; «trækktæ te fjælls»: drog til fjells, «trå» s.d. |
|
træl m. |
træl |
1)slave; 2) trege, sjå «tregji» |
|
trælæ v.,-a |
træle |
slite; «trælsamt»: slitsamt, tungvint |
|
træskji v.,
trækstæ |
treske |
skilja kornet frå halmen |
|
trættan |
tretten |
talet tretten |
|
trættndagen m.bf. |
trettandedagen |
trettande dag jul, 6. januar |
|
træv n. |
trev |
andre høgda på stallane, nytta til lagring av heste- og sauefôr |
|
trøg n. |
trog |
trau (av uthola tre) |
|
trøgost m. |
trogost |
pultost, ost som vart gjæra i eit “trøg” |
|
trøka v.,-a |
troka |
småtråkke; «kjyddne sto trøka o vænta»; «hadde kji trøka te att gølvæ» |
|
trøll n. |
troll |
1) troll, 2) synd, skade; «dæ va trøll»; «trøllskle» |
|
trøllkønsti f.flt. |
trollkunster |
magi |
|
trøllæ f. |
trolle |
krøtersjukdom (byll med våg i?) som dei i gamal tid trudde var påtrolla |
|
trøllæ v.,-a |
trolle |
trylle |
|
trøllægras n. |
trollegras |
gras brukt som boteråd mot «trøllæ» (s.d.), nokre stader nytta dei firblad,
medan Hans Flaten skriv at det var marksøte som vart nytta |
|
trøllskle |
trolskleg |
harmeleg, ergerleg, sørgjeleg |
|
trøn n., flt.bf.
trjøne |
tre |
(ved)tre, «flæiræ trøn i skogji» |
|
trøngbølt |
trongbølt |
trongt og kummerleg (om tilhøva der nokon bur) |
|
trønghælsa |
tronghalsa |
slik at det var vondt å svelgje (òg sagt om nokon som ikkje et kva som helst) |
|