headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

T (side 3)      
       

trepæling m.

trepeling

flaske som tek 3/4 liter, ”trepælaflæskæ”

trestængjing m.

trestenging

slede utan jarn, brukt til å køyre med på graslende sommarstid
(til skilnad frå «jødnstængjing» som vart brukt om vinteren)

trevale

trevaleg

mødesamt, tungleg, tungvint

trevug

trevug

som «æt ne før fot», et alt og et godt, motsett: «tærmén» (s.d.)
Ein som et maten sjølv om den ikkje er av det beste slaget.

trijæringskvige f.

triæringskvige

kvige som er tre år ved fyrste kalving

trill m.

trill

rull til å trille ut emne til flatbrød eller rømmebrød med (det vart brukt særskilt «trill»
til kvar av sortane)

trillæhugæ v.,
-a

trillehue

synge på ein jodleliknande måte

trintæ v.,-a

trinte

trille, rulle nedover

tritåtta

tritætta

tretråds, om garn som har tre enkle, samantvinna trådar

trjug m.

trug

1)utstyr til å spenne på føtene og gå i laussnø med. Også «hæstætrjuga»:
trugar til hesten; 2) vrien og vanskeleg mannsperson; i nyare tid brukt «trug“

tro f.

tro

takborda under torvtak; «e ska læggji på troe»

trompén

trumpen

langsur ved motgang

trompæ v.,-a

trumpe

trumfe; «trompæ ijønom»: trumfe gjennom, tvinge gjennom viljen sin

tron f.

tro

drikke- og matkar ( helst til grisane), ofte laga av ein uthola stokk; «vasstron»:
vasstro, vasskar

tru se te

tru seg til

1) våge seg til, 2) (be)tru seg til nokon

trufast

trufast

1) til å lite på, 2) for fast (t.d. om graut)

trugæ v.,-a

truge

1) trykke på ved kalving, eller for å få ut avføring, 2) truge seg til noko;
«truga dæ tå o»: truga det av han

truttnæ v.,-a

trutne

svelle ut i vatn (ordet vart berre brukt om tre, andre ting - t.d. erter - «svall» ut)

truvælig

truverdig

truskuldig, ”godtruén“, påliteleg (om person eller om handling)

trygjil m.

trygel

samanhangande, tjukk hinne på t.d. mjølk

trynæband n.

tryneband

band over grisetrynet, brukt når dei slakta

trynæturken
m.bf.

tryntyrken

djevelen, sjølve guten

trytæ f.

tryte

abbor fisk

trytæ v., -ttæ

tryte

gje frå seg sytande læte (om storfe), kan også vera godlæte

tryå

tre

talet tre; ”trea”: tredje

træe n.

træde

inngjerda engstykke, eller inngjerding for dyr, t.d.»kælvætræe»: inngjerding for kalvar

træffæ v.,-tæ

treffe

møte, råke; «træffas», «træftes», «træfst»

træft f.

træft

i Hallingdal, etter Aasen svarar ordet til “Trægt” andre stader, trakt

træisk

treisk

litt vel om seg

træk

trek

grov, diger (t.d. om tømmerstokk)

trækkji v.,-ktæ

trekkje

dra i ei viss lei; «trækktæ te fjælls»: drog til fjells, «trå» s.d.

træl m.

træl

1)slave; 2) trege, sjå «tregji»

trælæ v.,-a

træle

slite; «trælsamt»: slitsamt, tungvint

træskji v.,
trækstæ

treske

skilja kornet frå halmen

trættan

tretten

talet tretten

trættndagen m.bf.

trettandedagen

trettande dag jul, 6. januar

træv n.

trev

andre høgda på stallane, nytta til lagring av heste- og sauefôr

trøg n.

trog

trau (av uthola tre)

trøgost m.

trogost

pultost, ost som vart gjæra i eit “trøg”

trøka v.,-a

troka

småtråkke; «kjyddne sto trøka o vænta»; «hadde kji trøka te att gølvæ»

trøll n.

troll

1) troll, 2) synd, skade; «dæ va trøll»; «trøllskle»

trøllkønsti f.flt.

trollkunster

magi

trøllæ f.

trolle

krøtersjukdom (byll med våg i?) som dei i gamal tid trudde var påtrolla

trøllæ v.,-a

trolle

trylle

trøllægras n.

trollegras

gras brukt som boteråd mot «trøllæ» (s.d.), nokre stader nytta dei firblad,
medan Hans Flaten skriv at det var marksøte som vart nytta

trøllskle

trolskleg

harmeleg, ergerleg, sørgjeleg

trøn n., flt.bf.
trjøne

tre

(ved)tre, «flæiræ trøn i skogji»

trøngbølt

trongbølt

trongt og kummerleg (om tilhøva der nokon bur)

trønghælsa

tronghalsa

slik at det var vondt å svelgje (òg sagt om nokon som ikkje et kva som helst)

  << tilbake T (side 3)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7
  neste side >>