headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 9)

 

 

 

 

 

 

 

smyli el. smyly n.

smyle

eit slag fint gras som voks i hamna

.

Get Adobe Flash player

smytæ v.,-ttæ

smite

lure; «smytæ se burt»: lure seg unna, gøyme seg bort, løyne seg; «smytæ te se»: lure til seg

.

Get Adobe Flash player

smæisæ te v.,-tæ

smeise til

setja i gang utan å nøle

.

Get Adobe Flash player

smækkær

smekker

«smækkrast»: bli tynnare, motsett «brøysén» (s.d.)

.

Get Adobe Flash player

smælingsfølk n.flt.

smælingsfolk

(også sagt «smælinga») småkårsfolk, fattigfolk

.

Get Adobe Flash player

smællæ f.

smelle

sauemerke (eit klypp rett ned i øyra)

.

Get Adobe Flash player

smættæstol m.

smettestol

hemper til å ha belte gjennom

.

Get Adobe Flash player

smøg n.

smog

hol, glipe eller trong passasje; «makkæ-smøg»: gang etter makk i tre el.l.

.

Get Adobe Flash player

smøgnæ or v.,-a

smogne

krype, svinne inn, magrast, ”smalnæ”

.

Get Adobe Flash player

smørbli

smørblid

smiskeblid, ”smørande bli”

.

Get Adobe Flash player

smørbutt m.

smørbutt

lagga trespann med lok, vidast oppe, nytta til å ha smør i

.

Get Adobe Flash player

smørju f.

smørje

olje, smurning

.

Get Adobe Flash player

smørkjærald n.

smørkjerald

vart brukt på same måten som «smørståup» (s.d.), men hadde ikkje føter

.

Get Adobe Flash player

smørkling m.

smørkling

flatbrød som er smurt med smør og lagt saman

.

Get Adobe Flash player

smørkrotæ f.

smørkrote

utskore trestykke med mønster, til å setja avtrykk, ”smørros” i smøret med, for å pynte det oppå

.

Get Adobe Flash player

smørsjæi f.

smørskei

sers hål og fin skei til å pynte smøret med, slik at det vart glatt oppå

.

Get Adobe Flash player

smørståup n.

smørstaup

lite trekar til smør, romma to-tre kilo, hadde lok, tre føter og vart sett på bordet

.

Get Adobe Flash player

smør-røste m.

smørroste

trekjerald med tre føter og eit hol med tapp, vart brukt når dei skulle vaske saupet or smøret

.

Get Adobe Flash player

smør-øskjæ f.

smørøskje

spon-kar til å ha smør i, tok frå ein halv til ein kilo, vart brukt når ein skulle niste seg ut

.

Get Adobe Flash player

smøtt n.

smott

lita opning, innsmett

.

Get Adobe Flash player

smøytén

smøyten

mjuk, lett og god å arbeide med, lett å forme, t.d. om garn og tøy, motsett av «brøkjint»; ”smøytande fint”

.

Get Adobe Flash player

små-ve m.

småved

ved av greiner, opphogd i småbitar, jf. «køs»

.

Get Adobe Flash player

småbrøtén

småbroten

fintforma, utan grove trekk (helst om andletet)

.

Get Adobe Flash player

småfant m.

småfant

gutunge (også sagt «småfæntæ»)

.

Get Adobe Flash player

småfællt

småfelt

1) som gjev lite av seg; «æit småfællt år», 2) der det trengst lite, er lite eller skal lite til for at ein er nøgd, der er det «småfællt»; ”ein ska kji strækkji se længer enn skinnfælden rækk”

.

Get Adobe Flash player

smålåtén

smålåten

ikkje kravstor

.

Get Adobe Flash player

småmat m.

småmat

lys betasuppe til kvardag og fest

.

Get Adobe Flash player

småturtig

småturftig

som treng lite for å vera nøgd, motsett: «storturtig»

.

Get Adobe Flash player

småtærandes

småtærande

som treng lite mat (om folk og fe)

.

Get Adobe Flash player

småvær n.

småvêr

solskin og regn om einannan. Jf. «gro-vær»

.

Get Adobe Flash player

snakarætt m.

snakerett

ulovleg bruksrett, rett som ein har snike seg til utan lov

.

Get Adobe Flash player

snarabrisk m.

snarabrisk

turr/halvturr brisk med nålene på, som har lett for å fata. Også brukt som skjellsord, om folk som var snøggsinna

.

Get Adobe Flash player

snauhærd

snauhærd

snauhåra, med kort pels

.

Get Adobe Flash player

snarp

snarp

med litt skarp, ru overflate, om garn og tøy

.

Get Adobe Flash player

snauskle

snauskleg

for lite

.

Get Adobe Flash player

snauskølt m.

snauskolt

ein som er utan hår på hovudet

.

Get Adobe Flash player

snek m.

snek

lukt, tev

.

Get Adobe Flash player

snekko

snekko

”gå te snekko”: gå på skrå i terrenget

.

Get Adobe Flash player

sni v.,-ddæ

sni

lure; ”sni se te”: lure seg til; ”sni se undå”: lure seg unna

.

Get Adobe Flash player

snikji v., sniktæ

snike

tigge utan ord

.

Get Adobe Flash player

snillæ se v.,-a

snille seg

gamal skikk som gjekk ut på at ein ikkje skulle eta opp alt ein fekk i fanget når ein var i gjestebod, men leggje noko bort att på skåpet

.

Get Adobe Flash player

snjø m.

snø

 

.

Get Adobe Flash player

snjøbrææ f.

snøbrede

.

Get Adobe Flash player

snjøgæ v.,-a

snø

«dæ snjøga, dæ kjæm noko snøflugu»: det snør, det kjem nokre snøfluger

.

Get Adobe Flash player

snjøkave m.

snøkave

snøbyge. Jf. «kavæ»

.

Get Adobe Flash player

  << tilbake S (side 9)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>