DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
sjåusøvardagæn m.bf. |
sjusovardagen |
27. juli |
|
sk(r)omt |
skumt |
når det har skumra; «i sk(r)omingæn»: i skumringa; «dæ tæk te å sk(r)omas tile no»: det
skumrar tidleg no |
|
skaftæstøvvæl |
støvlett |
heimesydde sko som rakk oppover leggen |
|
skafus |
skadefus |
lei til å vilja skade andre |
|
skakast v.,
skokst |
skakast |
riste, bli rista |
|
skalast tå v.,-dest |
skalast av |
minke smått om senn |
|
skalbita m.flt. |
skardbitar |
om ein har mist mange tenner, er «skalbita» dei tennene som står att |
|
skallæmajjæl f. |
skallematgjerd |
kjøtrett av kokte salta, røykte eller svidde sauehovud og -føter |
|
skam |
skam |
bannord, forkorting for «skam få meg», ei omskriven form av «faen ta meg» |
|
skamferæ v.,-fôr |
skamfere |
øydeleggje, ”hadde skamfert se”: hadde øydelagt seg |
|
skammæl m. |
skammel |
låg krakk med fire føter; «væslækrakkæn» |
|
skantil m. el. n. |
skam-tile |
bakaste stokken i båsane, inntil «flårn» (gjødselrenna) |
|
skapa se v.,-ftæ |
skapa seg |
gjera seg til |
|
skapælon n. |
skabelon |
fasong, form |
|
skara v.,-a |
skara |
1) leggje med overlapping (ikkje kant i kant); «skara nævvær»: leggje neverflak
(slik at flaka overlappar) som underlag før ein legg torv på taket,
2) ”skara parafinlampa”: fjerne sotet på veiken |
|
skarvén |
skarven |
1) uvand, til kvardagsbruk, 2) dårleg; «nyar o nyar, skarvar o skarvar» |
|
skarvæklæu n.flt. |
skarveklede |
kvardagsklede, klede som var slitt, t.d. «skarvæbrok»; «skarvæsko» |
|
skarvæmærkji n. |
skarvemerke |
også kalla «skarvæmark»: dårleg merke, dårleg teikn, som kunne vera ein spådom
om noko gale |
|
skarvæmål n. |
skarvemål |
dårleg mål; «før mykji o før lite æ æit skarvæmål» |
|
skata v.,-a |
skata |
stange, riste med horna, vise seg |
|
skatén |
skaten |
om dyr og folk som er ugreie og vanskelege å koma innåt |
|
skav n. |
skav |
1) avskava bork, nytta til dyrefôr, sjå «sjøvu», 2) skrell av rå potet, ”æpplæskav” |
|
skavjødn n. |
skavjern |
|
|
sko |
sko |
tjuvaktig (helst om katten) |
|
sko se v.,-ddæ |
sko seg |
tene, vinne, få til seg |
|
skodning m. |
skoning |
1) «læggji unde skodning»: sko hesten, 2) ein hesteskogang,
3) forsterking på reiskap og andre bruksting |
|
skoføtt n. |
skofot |
alle former for skor, t.d.lågskor, skaftestøvlar, plugga skor |
|
skoga-sjør f. |
skogaskjor |
skogdue eller lavskrike |
|
skolæ f. |
skorde |
tunn steinflis til å støa opp under stein i mur |
|
skompæ v.,-a |
skumpe |
1) dytte, t.d. dytte til sidemannen med olbogen, 2) «skompast ijønom»: hangle og gå,
plundre seg gjennom (om folk som hadde eit tilvære som ikkje var heilt enkelt),
3) «skompæ ijønom»: få gjennom, få gjennomslag for, t.d. ein påstand |
|
skoneræ v.,-tæ |
skonere |
leggje tøy under tøy som er tunt, for å gjera det sterkare i kanten |
|
skonsamle |
skonsamleg |
etter som, av og til, ulikt utført, t.d. matstell |
|
skorasp m. |
skorasp |
reiskap som skomakaren brukte til å slette pluggen inne i nye skor |
|
skortæ f. |
skorte |
lita berghylle, lita grop |
|
skortæ v.,-a |
skorte |
mangle, vera for lite |
|
skoskræi(ss) f. |
skoskreids |
«stå skoskræi(ss)»: skri på skorne, gli av garde på skorne (barneleik) |
|
skovæ f. |
skove |
skorpe etter kanten og i botnen på ein kjele; «primskovu» |
|
skrala v.,-a |
skralle |
«dæ skrala i fjello ette æin toreskræll» |
|
skranén |
skranen |
altfor møyr, som lett går sund (om steintøy og bakst) |
|
skranglént |
skranglut |
hardt og skranglut, ”skranglæføre” |
|
skranglæbjøllæ f. |
skranglebjølle |
storfebjølle med hard lyd |
|
skrapa v.,-a |
skrapa |
skrape; ”skrapa ette ongo”: gje dei ei ”skrapu” – dvs kjeft |
|
skrapakaku f. |
skrapakake |
1) siste kaka, den som vart baka av det som var att av deigen, 2) den siste ungen i familien |
|
skrappæ v.,-a |
skrappe |
(om regn) piske ned, fort og hardt; «rægnæ so ræ skrappa i takji» |
|