headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 4)

 

 

 

 

 

 

 

sjåusøvardagæn m.bf.

sjusovardagen

27. juli

sk(r)omt

skumt

når det har skumra; «i sk(r)omingæn»: i skumringa; «dæ tæk te å sk(r)omas tile no»: det
skumrar tidleg no

skaftæstøvvæl

støvlett

heimesydde sko som rakk oppover leggen

skafus

skadefus

lei til å vilja skade andre

skakast v.,
skokst

skakast

riste, bli rista

skalast tå v.,-dest

skalast av

minke smått om senn

skalbita m.flt.

skardbitar

om ein har mist mange tenner, er «skalbita» dei tennene som står att

skallæmajjæl f.

skallematgjerd

kjøtrett av kokte salta, røykte eller svidde sauehovud og -føter

skam

skam

bannord, forkorting for «skam få meg», ei omskriven form av «faen ta meg»

skamferæ v.,-fôr

skamfere

øydeleggje, ”hadde skamfert se”: hadde øydelagt seg

skammæl m.

skammel

låg krakk med fire føter; «væslækrakkæn»

skantil m. el. n.

skam-tile

bakaste stokken i båsane, inntil «flårn» (gjødselrenna)

skapa se v.,-ftæ

skapa seg

gjera seg til

skapælon n.

skabelon

fasong, form

skara v.,-a

skara

1) leggje med overlapping (ikkje kant i kant); «skara nævvær»: leggje neverflak
(slik at flaka overlappar) som underlag før ein legg torv på taket,
2) ”skara parafinlampa”: fjerne sotet på veiken

skarvén

skarven

1) uvand, til kvardagsbruk, 2) dårleg; «nyar o nyar, skarvar o skarvar»

skarvæklæu n.flt.

skarveklede

kvardagsklede, klede som var slitt, t.d. «skarvæbrok»; «skarvæsko»

skarvæmærkji n.

skarvemerke

også kalla «skarvæmark»: dårleg merke, dårleg teikn, som kunne vera ein spådom
om noko gale

skarvæmål n.

skarvemål

dårleg mål; «før mykji o før lite æ æit skarvæmål»

skata v.,-a

skata

stange, riste med horna, vise seg

skatén

skaten

om dyr og folk som er ugreie og vanskelege å koma innåt

skav n.

skav

1) avskava bork, nytta til dyrefôr, sjå «sjøvu», 2) skrell av rå potet, ”æpplæskav”

skavjødn n.

skavjern

 

sko

sko

tjuvaktig (helst om katten)

sko se v.,-ddæ

sko seg

tene, vinne, få til seg

skodning m.

skoning

1) «læggji unde skodning»: sko hesten, 2) ein hesteskogang,
3) forsterking på reiskap og andre bruksting

skoføtt n.

skofot

alle former for skor, t.d.lågskor, skaftestøvlar, plugga skor

skoga-sjør f.

skogaskjor

skogdue eller lavskrike

skolæ f.

skorde

tunn steinflis til å støa opp under stein i mur

skompæ v.,-a

skumpe

1) dytte, t.d. dytte til sidemannen med olbogen, 2) «skompast ijønom»: hangle og gå,
plundre seg gjennom (om folk som hadde eit tilvære som ikkje var heilt enkelt),
3) «skompæ ijønom»: få gjennom, få gjennomslag for, t.d. ein påstand

skoneræ v.,-tæ

skonere

leggje tøy under tøy som er tunt, for å gjera det sterkare i kanten

skonsamle

skonsamleg

etter som, av og til, ulikt utført, t.d. matstell

skorasp m.

skorasp

reiskap som skomakaren brukte til å slette pluggen inne i nye skor

skortæ f.

skorte

lita berghylle, lita grop

skortæ v.,-a

skorte

mangle, vera for lite

skoskræi(ss) f.

skoskreids

«stå skoskræi(ss)»: skri på skorne, gli av garde på skorne (barneleik)

skovæ f.

skove

skorpe etter kanten og i botnen på ein kjele; «primskovu»

skrala v.,-a

skralle

«dæ skrala i fjello ette æin toreskræll»

skranén

skranen

altfor møyr, som lett går sund (om steintøy og bakst)

skranglént

skranglut

hardt og skranglut, ”skranglæføre”

skranglæbjøllæ f.

skranglebjølle

storfebjølle med hard lyd

skrapa v.,-a

skrapa

skrape; ”skrapa ette ongo”: gje dei ei ”skrapu” – dvs kjeft

skrapakaku f.

skrapakake

1) siste kaka, den som vart baka av det som var att av deigen, 2) den siste ungen i familien

skrappæ v.,-a

skrappe

(om regn) piske ned, fort og hardt; «rægnæ so ræ skrappa i takji»

  << tilbake S (side 4)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>