DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 18) |
|
|
|
|
|
|
|
syknæsundan |
syknesundagen |
siste sundag før jul; sjå ”lortælurdan” |
|
syllatær m. |
soldat |
soldat |
|
sylspret n. |
sylspret |
syl-odd (det var to slags syl: «pluggæ-syl» og «såumæ-syl»); «spret»:
også sagt om ung jente |
|
syltæ f. |
sylte |
1) grisesylte; «syltæflæsk», 2) syltetøy, ”møltæsyltæ”,
3) i uttrykket «hæilæ sylta»: alle saman, heile hopen |
|
syn n. |
syn |
”ta dæ i åugæsyn»: sjå på det; «sjå se syn te»: sjå seg i stand til;
«haddæ kji syn før slikt»: hadde ikkje interesse nok til å bry seg om slikt |
|
syndale |
synderleg |
ergerleg, sårt, stussleg; ”dæ va syndale lite” |
|
synst |
synst |
lengst sør; «synst i bygden» |
|
syrpén |
sørpen |
blaut, oppbløytt |
|
syrpæ f. |
sørpe |
t.d. agner eller hakka halm med «æi mjøldust» oppi, blanda med varmt eller kaldt vatn
og brukt til mat for kyr eller hest |
|
syrpæbyttæ f. |
sørpebytte |
matkjerald til kyr, bytte til å bera «syrpæ» i. Ein eller to stavar var lengre enn dei andre
og forsynt med hol til handa, slik at bytta vart lettare å bera og halde ut frå seg på vegen
frå løa til fjøset |
|
syræbrø n. |
syrebrød |
brød av mjøl blanda med syreblad |
|
sysjin n.flt. |
sysken |
|
|
sysjinbådn n., flt.
-bøddn |
syskenbarn |
|
|
syvlæ v.,-a |
syvle |
av «suvvæl» (s.d.); «syvlæ se»: kose seg med god mat; «dæ va syvlæle» eller
«dæ va syvlént»: det var godt (om mat) |
|
sæddælbok f. |
setelbok |
pengebok |
|
sæig |
seig |
1) sterk, uthaldande, 2) langdryg og tung; «sæigæ daga»: lange (og tunge) dagar;
«sæigt å væntæ»: lenge å vente, t.d. på folk som skulle koma, eller på å få betaling |
|
sæindræ |
seinare |
|
|
sækstan |
seksten |
talet seksten |
|
sæl |
sæl |
tilfreds, nøgd; «sjå se sæl i»: vera glad for (det ein har eller det ein kan få) |
|
sældæ v.,-a |
sælde |
1) «sældæ or se»: koma med ei kraftsalve, 2) fara fort i veg,
3) sålde, reinske korn med såld |
|
sælmædik m. |
salmodikon |
einstrengja strykeinstrument |
|
sælog(a) |
sælog(a) |
(også uttala «selog») ord som vart brukt når ein kalla på kyrne; «sælog, kåme no» |
|
sælskle |
sælskleg |
gledeleg, godt og triveleg, fint, jf. «sæl» |
|
sælæbot f. |
sælebot |
sjelebot, hjelp i naud, velgjerning |
|
sæmja te v.,
samdæ |
semja |
gå seg til (t.d. om nye skor og klede); «dæ sæm se te lite ette kort»: det går seg til litt
etter kvart |
|
sæmjast v.,
samdest |
semjast |
bli samde |
|
sæmmlæ f. |
simle |
hodyr av rein |
|
sæmpræ v.,-a |
sempre |
få til å passe; ”du får sæmpræ dæ te” |
|
sæmskasjinn n. |
semska skinn |
å «sæmskæ»; ta av hår og brødd før dei barka skinnet |
|
sænd |
senn |
«lite i sænd»: litt av gongen; ”ein om sænd”: ein om gongen |
|
sændan |
sendande |
«kåm sændan»: om noko som kom fort |
|
sændén |
senden |
kornut, sandut (om prim); «dæ sænda se» |
|
sænding f. |
sending |
mat ein tok med til barseng og andre «væhslu» (s.d.) |
|
sændingskørg f. |
sendingskorg |
korg til å ha «sænding» i, sveipt av spon |
|
sængræ v.,-a |
sengre |
lukte svidd (om ulltøy eller hår) |
|
sænjipløgg-gang
m. |
sengeplagg-gang |
eitt sett sengetøy (det som høyrde med var «fæld» eller «vattæ», «kvitil», «høvdælag»
og «åklæ») |
|
sæntæl m. |
sentel |
mål brukt ved veging av «pottaskæ» (s.d.), 8 bismarpund + 8 merker = 50 kg. |
|
særk m. |
serk |
lang skjorte nærast kroppen, med eller utan ermar (kvinneplagg) |
|
sæss m. |
sess |
sitjeplass; ”sæssæfjøl”: sitjefjøla i vevstolen |
|
sæssjon m. |
sesjon |
utskrivingsmøte for dei som skulle i militærteneste |
|
sæssæ se v.,-a |
sesse seg |
setja seg, finne seg ein sess, ein stad å sitja; «då alle hadde sæssa se»:
då alle hadde sett seg |
|