headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 14)      
       

strupe m.

strupe

hals, opning på sekk eller «hit»

.

Get Adobe Flash player

strupæband n.

strupeband

band til å snøre saman opninga på ein sekk

.

Get Adobe Flash player

stryk n.

stryk

stryk, juling, også kalla «få pisk»; «få tå viun»

.

Get Adobe Flash player

strylljødn n.

stryllejern

krumkakejern

.

Get Adobe Flash player

stryllæ f.

strylle

1) krumkake, 2) kremmarhus av papir, til drops, gjær, og lignende, også «nævræstryllæ»

.

Get Adobe Flash player

strypæ v.,-ftæ

strype

strupe, snøre for hardt (kring halsen)

.

Get Adobe Flash player

strytæ f.

stryte

munn som står fram, kyss

.

Get Adobe Flash player

stræitast v.,-ttest

streitast

halde så vidt; «dæ ska stræitast om du når bussn»

.

Get Adobe Flash player

stræitént

streitent

strevsamt

.

Get Adobe Flash player

stræitæ v.,-ttæ

streite

1) streve, 2) dra i motbakke

.

Get Adobe Flash player

strændæ v.,-a

strende

1) gå fort, fara vidt omkring, 2) skuffe bort (med spade) i lange tak, så det syner ei «strind» (stripe) etter

.

Get Adobe Flash player

strætarfant m.

strætarfant

landstrykar, omstreifar, tater, jf. «stråfant»

.

Get Adobe Flash player

stræte n.

strete

tettbygd strekning, der det er ein del «uppsitara» (s.d.)

.

Get Adobe Flash player

stræval

strevsam

som fører mykje strev med seg

.

Get Adobe Flash player

strøkji v., stråuk

stryke

stryke (av garde), reise sin veg; «følk stråuk mæ»: folk døydde

.

Get Adobe Flash player

strøkæ v., strauk

stryke

stryke klede (med ”strøkæjødn”)

.

Get Adobe Flash player

strønd f.

strand

elvebreidd

.

Get Adobe Flash player

strøymt

strøymt

stritt (om elvestraum eller stryk)

.

Get Adobe Flash player

stråfant m.

stråfant

mannleg omstreifar, tater, jf. «strætarfant». «Stråfæntæ»: kvinneleg omstreifar, tater

.

Get Adobe Flash player

stråfantfølji n.

stråfantfølgje

taterfølgje

.

Get Adobe Flash player

stubbæbrytar m.

stubbebrytar

stativ med vaier og klo til å ta opp stein og stubbar med, kunne lyfte fem tonn

.

Get Adobe Flash player

stufs

stups

hovudstups, jf. «stoms»

.

Get Adobe Flash player

stukæ v.,-a

stuke

stelle i fjøset

.

Get Adobe Flash player

stullæ åv v.,-a

stulle av

døy gamal og mett av dagar

.

Get Adobe Flash player

stund f.

stund

tid; «ha goæ stundi»: ha god tid; «sita æi stund»; ”ha matstundi”: ha tid til å eta

.

Get Adobe Flash player

stundo

stundom

”åv o te”: av og til

.

Get Adobe Flash player

stundæ v.,-a

stunde

lengte

.

Get Adobe Flash player

stundæmiljo

stundimellom

stundom, iblant

.

Get Adobe Flash player

stupande sjøl

stupande sjølv

uttrykk for noko som var harmeleg, ergerleg, trist

.

Get Adobe Flash player

stupén

stupen

tankelaus, sjå ”stupul”

.

Get Adobe Flash player

stupu f.

stuppe

fangstgrop for elg, det fanst óg «ulvæstupu» og «ræinsstupu»

.

Get Adobe Flash player

stupul m.

stupul

1) tårn for kyrkjeklokker, 2) nedsetjande ord om mannsperson

.

Get Adobe Flash player

sturtæ v.,-a

sturte

døy (om dyr); brukt i ein del faste, uvørne uttrykk om folk; «dæ va så stært´n kunna ha sturta tå ri»: det var så sterkt at ein kunne døydd av det; «æin kunna sturta tå mindær»

.

Get Adobe Flash player

stussle

stussleg

trist, einsamt

.

Get Adobe Flash player

stussæ v.,-a

stusse

1) klyppe litt av hår eller skjegg, jamne til med saks så det skulle bli fint, 2) bli overraska, undrast, også kalla «å kåma i stuss»

.

Get Adobe Flash player

stut m.

stut

1) ukse, 2) uthola uksehorn, der dei hadde teke ut «finn» (margen).Det eine hornet vart brukt til å ha kyrsmurning i, det andre til salt. Horna vart bundne saman og hengde i «livjule» (s.d.) til budeia; også kalla ”smurnings

.

Get Adobe Flash player

stutting o dubbæ

stutting og dubbe

todelt tømmerdoning som kom rundt 1910, «stutting» var namnet på den fremste delen, medan den attarste vart kalla «dubbæ». På «dubba» var det to tømmerhakar, som vart festa på kvar side av lasset, jf. «doning» og «bukk o jæit»

.

Get Adobe Flash player

stuttørv n.

stuttorv

kort orv til å slå på ulendt mark med (ca 1 meter langt)

.

Get Adobe Flash player

stuv m.

stuv

1) «vævstuv»: ein rull tøy, 2) stubbe etter nedfælt tre

.

Get Adobe Flash player

stympén

stympen

stupen og endefram

.

Get Adobe Flash player

styrna m.

styrnad

styr og stell, styring, ansvar; «slæppæ or styrnae»: sleppe å ha ansvaret for stellet på ein gard

.

Get Adobe Flash player

styræ v.,-dæ

stire

bruke augo til å sjå fast på noko

.

Get Adobe Flash player

styræ ette æinæ le´n

styre etter [den] eine ledi

køyre på eine sida eller ved sida av

.

Get Adobe Flash player

  << tilbake S (side 14)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>