headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 14)      
       

strupe m.

strupe

hals, opning på sekk eller «hit»

strupæband n.

strupeband

band til å snøre saman opninga på ein sekk

stryk n.

stryk

stryk, juling, også kalla «få pisk»; «få tå viun»

strylljødn n.

stryllejern

krumkakejern

stryllæ f.

strylle

1) krumkake, 2) kremmarhus av papir, til drops, gjær, og lignende, også «nævræstryllæ»

strypæ v.,-ftæ

strype

strupe, snøre for hardt (kring halsen)

strytæ f.

stryte

munn som står fram, kyss

stræitast v.,-ttest

streitast

halde så vidt; «dæ ska stræitast om du når bussn»

stræitént

streitent

strevsamt

stræitæ v.,-ttæ

streite

1) streve, 2) dra i motbakke

strændæ v.,-a

strende

1) gå fort, fara vidt omkring, 2) skuffe bort (med spade) i lange tak, så det syner ei
«strind» (stripe) etter

strætarfant m.

strætarfant

landstrykar, omstreifar, tater, jf. «stråfant»

stræte n.

strete

tettbygd strekning, der det er ein del «uppsitara» (s.d.)

stræval

strevsam

som fører mykje strev med seg

strøkji v., stråuk

stryke

stryke (av garde), reise sin veg; «følk stråuk mæ»: folk døydde

strøkæ v., strauk

stryke

stryke klede (med ”strøkæjødn”)

strønd f.

strand

elvebreidd

strøymt

strøymt

stritt (om elvestraum eller stryk). Også "strøyment"

stråfant m.

stråfant

mannleg omstreifar, tater, jf. «strætarfant». «Stråfæntæ»: kvinneleg omstreifar, tater

stråfantfølji n.

stråfantfølgje

taterfølgje

stubbæbrytar m.

stubbebrytar

stativ med vaier og klo til å ta opp stein og stubbar med, kunne lyfte fem tonn

stufs

stups

hovudstups, jf. «stoms»

stukæ v.,-a

stuke

stelle i fjøset

stullæ åv v.,-a

stulle av

døy gamal og mett av dagar

stund f.

stund

tid; «ha goæ stundi»: ha god tid; «sita æi stund»; ”ha matstundi”: ha tid til å eta

stundo

stundom

”åv o te”: av og til

stundæ v.,-a

stunde

lengte

stundæmiljo

stundimellom

stundom, iblant

stupande sjøl

stupande sjølv

uttrykk for noko som var harmeleg, ergerleg, trist

stupén

stupen

tankelaus, sjå ”stupul”

stupu f.

stuppe

fangstgrop for elg, det fanst óg «ulvæstupu» og «ræinsstupu»

stupul m.

stupul

1) tårn for kyrkjeklokker, 2) nedsetjande ord om mannsperson

sturtæ v.,-a

sturte

døy (om dyr); brukt i ein del faste, uvørne uttrykk om folk; «dæ va så stært´n kunna
ha sturta tå ri»: det var så sterkt at ein kunne døydd av det; «æin kunna sturta tå mindær»

stussle

stussleg

trist, einsamt

stussæ v.,-a

stusse

1) klyppe litt av hår eller skjegg, jamne til med saks så det skulle bli fint,
2) bli overraska, undrast, også kalla «å kåma i stuss»

stut m.

stut

1) ukse, 2) uthola uksehorn, der dei hadde teke ut «finn» (margen). Det eine hornet vart
brukt til å ha kyrsmurning i, det andre til salt. Horna vart bundne saman og hengde i
«livjule» (s.d.) til budeia; også kalla ”smurnings

stutting o dubbæ

stutting og dubbe

todelt tømmerdoning som kom rundt 1910, «stutting» var namnet på den fremste delen,
medan den attarste vart kalla «dubbæ». På «dubba» var det to tømmerhakar,
som vart festa på kvar side av lasset, jf. «doning» og «bukk o jæit»

stuttørv n.

stuttorv

kort orv til å slå på ulendt mark med (ca 1 meter langt)

stuv m.

stuv

1) «vævstuv»: ein rull tøy, 2) stubbe etter nedfælt tre

stympén

stympen

stupen og endefram

styrna m.

styrnad

styr og stell, styring, ansvar; «slæppæ or styrnae»: sleppe å ha ansvaret for stellet på
ein gard

styræ v.,-dæ

stire

bruke augo til å sjå fast på noko

styræ ette æinæ
le´n

styre etter [den]
eine ledi

køyre på eine sida eller ved sida av

  << tilbake S (side 14)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>