DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 13) |
|
|
|
|
|
|
|
stakjin |
staken |
stiv og støl til å gå |
|
stallæ v.,-a |
stalle |
urinere (om hester) |
|
stampæ f. |
stampe |
hus der dei stampa heimevove ullty, t.d. vadmål og «kvisla» (sjå «kvitil»),
i same huset fanst og æi «pærrsæ» (s.d.). Drive av vasskraft |
|
stampæræiæ v.,-ddæ |
stampereie |
å reie skinn eller hud i stamp, så det kunne brukast til å laga klede og sko av |
|
stan f. |
stad |
«allæ stane»: alle stader |
|
standar m. |
standar |
den ståande delen av eit stillas |
|
standfot m. |
standfot |
stiv fot |
|
standkjinnæ f. |
standkinne |
smal, oppreist lita kinne der kinnekrossen vart stampa opp og ned til det vart smør,
”geitækinnæ” |
|
standkragji m. |
standkrage |
skjortekrage som var så stiv at han stod rett opp |
|
stankæ v.,-a |
stanke |
stønne, puste høgt |
|
stanæ v.,-a |
stane |
stanse, stoppe, slutte; «bli æin stane på»: stoppe ufriviljug, fordi noko plutseleg hender |
|
starvæ v.,-a |
starve |
streve tungt med arbeid |
|
stava v.,-a |
stava |
setje saman bokstavar til ord før dei kunne «ræinlesa» |
|
stavræ v.,-a |
stavre |
stavre, gå med møde; «stavræ se åver gølvæ» |
|
staænde |
staende |
«staænde halt»: om ein som mest ikkje greier gå |
|
steg n. |
sti |
kvise på augneloket |
|
stegfatt |
stegfatt |
som har stort spenn (om ski) |
|
stegji m. |
stige |
greie til å klatre i |
|
stikkle m. |
stikle |
eike i hjul |
|
stikklæ v.,-a |
stikke |
stikke (vegen) |
|
stikkling m. |
stikling |
sprosse |
|
stikklægal m. |
stiklegard |
stakittgjerde |
|
stiktæ v.,-a |
stikte |
halte, ha vondt for å gå, spara foten ved å ikkje trø nedåt; (jf. «livæ på») |
|
stimæ v.,-a |
stime |
leike seg (om katt) |
|
stingæ ni v.,
stakk |
stinge nedi |
stikke nedi, duppe nedi (dei duppa kling nedi kjøtgryta, tok ein bit og duppa klingen
nedi på ny) |
|
stiræ v.,-dæ |
stire |
glane; «æinstiræ»: nistire |
|
stivtæla |
stivtela |
stivfrosen |
|
stole (el storle) |
storleg |
absolutt; «e ha stole skulja jort dæ» |
|
stoms |
stums |
stups; «kåma stoms på æin»: koma brått, uventa, stups på ein |
|
storfølk |
storfolk |
rikfolk, folk frå byen ( framferd og utsjånad avgjorde om dei vart rekna som
«storfølk»). Dei fekk servering i kammerset når dei kom. |
|
storgangen m.bf. |
storgangen |
tjukktarmen |
|
storturtig |
storturftig |
storforlangande, motsett: «småturtig» |
|
storvølén |
storvoren |
nokså stor |
|
storækjel m. |
storekjel |
stor koparkjel til ysting og primkoking; ”veslækjel”vart brukt til å koke grisemat, klær o.a. i |
|
strak |
strak |
bein, rett; «gå strakastæ læie»: gå strakaste vegen, «strakvøksen»: rakvaksen,
serskilt rettvaksen |
|
strang |
strang |
sterk på smak eller lukt, som svir i halsen |
|
strangji m. |
strange |
avkvista stamme av lauvtre |
|
stratt m. |
stratt |
stilk |
|
strek m. |
strek |
pek, fantestrek; «skarvæstrek» |
|
strenæ v.,-a |
strene |
skunde seg, fara i full fart (forbi) |
|
stri |
stri |
1) stri, stridig, vanskeleg å ha med å gjera, 2) velfylt; «stritt kødn»: stritt korn,
det beste og tyngste kornet, motsett: «lette» |
|
strikji v.,-ktæ |
strikje |
stramme; «dæ strikji (før knappo) åver bringa»: det strammar over bringa |
|
strind f. |
strind |
stripe; «strindut»: striput |
|
stronk m. |
strunk |
butt til å ha bryne i; «brynæstronk» |
|
stropplæ f. |
stroppe |
hempe bak på støvel, også sagt «stropple» |
|
strult m. |
strult |
røyr, omnsrøyr |
|
strunt m. |
strunt |
ein som er «struntén», som er halvt fornærma eller verkar avvisande |
|