headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

S (side 11)      
       

snåln m.bf.

snålen

småfeet, sau og geit

snålæ v.,-a

snåle

leite etter mat

snålænden m.bf.

snålenden

plassen nedst ved matbordet

snåvæ v.,-a

snåve

snuble

so (alle) vittast

så (aller) vidtast

berre så vidt; «so vittast e røkk dæ»: berre så vidt eg rekk det

sogglæ v.,-a

sogle

gla, gå ned (om sola)

so-læin

soleis

slik, på den måten, også brukt ”solæisse”. Også brukt; "so-læine"

solhyllæ f.

solhylle

«sæta solhyllæ»: setja handa over augo for å sjå betre mot sola

sommardrått m.

sommardrått

det dei fekk produsert av ost, smør og prim på ein sommar

sommarnetatn
f.flt.

sommarnettene

14. april, fyrste faredag

sommæ

somme

(også uttala «somlæ») nokre, ein og annan

sommætiær

somme tider

somme tider, stundom

somtæ se v.,-a

somte seg

tenkje seg om, samla tankane

so-nér

so nær som

nesten

sopling m.

sopling

laga av bjørkeris eller hestetagl

sopling-ris n.

soplingris

bjørkeris til å laga sopelimar av

sotar m.

sotar

reiskap, jern til avsoting av vedkomfyr og omnsrøyr

sottæ på v.,-a

sotte på

angre på

sotæ v.,-a

sote

fjerne sot, t.d. i omn, jf. «sotar»

spanabrok f.

spanabrok

utsauma, brodert skinnbukse, brudgomsbukse

spanskæsjuka f.bf.

spanskesjuka

farleg epidemi, pandemi, i 1918

spasi m.

passasje

plass til, rom for; «liten spasi»: trongt å koma fram

speikæ v.,-a

speike

spankulere; ”han gjikk speika”: han gjekk gjerandslaus omkring

spela se v.,-a

spela seg

1) leike seg; «dæi få spela på te dæi læræ», 2) øse seg opp og vise seg

spela stæin

spela stein

spela med steinar (barneleik), å halde to – tre eller fleire steinar i lufta på ein gong

spelande fin

spelande fin

lysande, klår og fin; «æin spelande fin dag» (om godvêrsdag)

spelig

speleg eller [spelig]

spennande, «dæ kan bli speligt» - sagt om ei vanskeleg oppgåve eller sak
som ein ikkje veit utfallet av. ("Spelugt" vert også brukt).

spelkom m.

spilkum

stor bolle eller kopp med stett, laga av steintøy

spelug

spelug

leiken, huga til å ”ajeræ”. Også "spelukt"; om noko som er risikbelt

spenasårkji m.bf.

spenesårke

sår på spenane, eksem, jf. «brunasårkji»

spenavarm

spenevarm

så varm som mjølka er når ho kjem frå spenane

spetu f.

spite

1) splint av tre til å stengje pølsa; «kurvæspetu», 2) tresplint til å stramme ljåtågi med;
«ljåspetu», 3) strikkepinne; «bunding-spetu»

spetugang m.

spetegang

sett av fem strikkepinnar

spigglæ se v.,-a

spegle seg

sjå på seg sjølv i ein spegel

spijil m.

spegel

 

spikjikjøt n.

spekekjøt

kjøt som er «spikkna»: (inn)turka og salta, t.d. «spikjibog»; «spikjiflæsk» (av sideflesk)

spikkulasjon m.

spekulasjon

tankefoster, noko i det uvisse

spiko

spiko

plent, absolutt; ”ho vildæ spiko heimatt”

spikæ v.,-a

spike

lage fliser, ”spiku”, til oppnøring i ovnen

spikkuleræ v.,
-tæ

spekulere

studere, tenkje

spil(dr)æ f.

spildre

1) tunn list, utstyr til vevstol, brukt til å leggja innimellom renninga (uppstue) når dei
«svæipa på æin vev»; også brukt ”spilkjæ”. 2) "Spildrægølv"; gulv som har lekter med
opne mellomrom mellom, ned mot grunnen under.

spinnhuk m.

spinnhuk

snurrebass (barneleike), jf. «kåtil»

spinnhurr m.

spinnhurr

snurrebass; sjå ”kåtill” og ”spinnhuk”

spisk

spisk

tunn i eine enden

spisspur m.

spissbur

luring, artig kar

spissæ v.,-a

spisse

skrelle kornet, ta vekk såene

spissøl n.

spissøl

det siste og dårlegaste som rann av «røstén» (bryggekaret) når dei bryggja maltøl

spitær m.

spiter

tunn stråle (t.d.frå spene ved mjølking); «dæ sto spitærn»: så spruten stod (jf. «sputræ»)

spitræ v.,-a

spitre

å få fram ei tunn stråle, t.d. når dei «klypæmjølka» eller «nevamjølka»

spjældæbrok f.

spjeldebrok

kvinnebukse med knyting i sidene, men utan kil i skrittet. Mennene hadde "lemmæbrok"

spjøle m.

spole

spole i vevskyttelen; «æin gutæspjøle»: ung (tynn) gut

spjølk m.

spjolk

innretning brukt til å stramme og halde breidda på veven

 

spjølæ v.,-a

spole

laga spole, til veving

spjølærøkk m.

spolerokk

reiskap til spoling av vevgarn

spjåkæ se te v.,
-a

spjåke seg til

pynte seg (for mykje), nedsetjande uttrykk

spol m.

spord

fiskespord, halefinne på fisk

spold

spurd

kjend, namngjeten

spolna m.

spurnad

(etter)spurnad, sporlag

spon f., flt. spøni

spon

1) treskei til å eta med, 2) spon, brukt til å lage sponkorger, t.d. ullkorger av.
I ei «rispatæinæ» (s.d.) vart det brukt «spøli» (tjukkare, grovare spon) i tillegg til «spøni».

  << tilbake S (side 11)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
  neste side >>