DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 11) |
|
|
|
|
|
|
|
snåln m.bf. |
snålen |
småfeet, sau og geit |
|
snålæ v.,-a |
snåle |
leite etter mat |
|
snålænden m.bf. |
snålenden |
plassen nedst ved matbordet |
|
snåvæ v.,-a |
snåve |
snuble |
|
so (alle) vittast |
så (aller) vidtast |
berre så vidt; «so vittast e røkk dæ»: berre så vidt eg rekk det |
|
sogglæ v.,-a |
sogle |
gla, gå ned (om sola) |
|
so-læin |
soleis |
slik, på den måten, også brukt ”solæisse”. Også brukt; "so-læine" |
|
solhyllæ f. |
solhylle |
«sæta solhyllæ»: setja handa over augo for å sjå betre mot sola |
|
sommardrått m. |
sommardrått |
det dei fekk produsert av ost, smør og prim på ein sommar |
|
sommarnetatn
f.flt. |
sommarnettene |
14. april, fyrste faredag |
|
sommæ |
somme |
(også uttala «somlæ») nokre, ein og annan |
|
sommætiær |
somme tider |
somme tider, stundom |
|
somtæ se v.,-a |
somte seg |
tenkje seg om, samla tankane |
|
so-nér |
so nær som |
nesten |
|
sopling m. |
sopling |
laga av bjørkeris eller hestetagl |
|
sopling-ris n. |
soplingris |
bjørkeris til å laga sopelimar av |
|
sotar m. |
sotar |
reiskap, jern til avsoting av vedkomfyr og omnsrøyr |
|
sottæ på v.,-a |
sotte på |
angre på |
|
sotæ v.,-a |
sote |
fjerne sot, t.d. i omn, jf. «sotar» |
|
spanabrok f. |
spanabrok |
utsauma, brodert skinnbukse, brudgomsbukse |
|
spanskæsjuka f.bf. |
spanskesjuka |
farleg epidemi, pandemi, i 1918 |
|
spasi m. |
passasje |
plass til, rom for; «liten spasi»: trongt å koma fram |
|
speikæ v.,-a |
speike |
spankulere; ”han gjikk speika”: han gjekk gjerandslaus omkring |
|
spela se v.,-a |
spela seg |
1) leike seg; «dæi få spela på te dæi læræ», 2) øse seg opp og vise seg |
|
spela stæin |
spela stein |
spela med steinar (barneleik), å halde to – tre eller fleire steinar i lufta på ein gong |
|
spelande fin |
spelande fin |
lysande, klår og fin; «æin spelande fin dag» (om godvêrsdag) |
|
spelig |
speleg eller [spelig] |
spennande, «dæ kan bli speligt» - sagt om ei vanskeleg oppgåve eller sak
som ein ikkje veit utfallet av. ("Spelugt" vert også brukt). |
|
spelkom m. |
spilkum |
stor bolle eller kopp med stett, laga av steintøy |
|
spelug |
spelug |
leiken, huga til å ”ajeræ”. Også "spelukt"; om noko som er risikbelt |
|
spenasårkji m.bf. |
spenesårke |
sår på spenane, eksem, jf. «brunasårkji» |
|
spenavarm |
spenevarm |
så varm som mjølka er når ho kjem frå spenane |
|
spetu f. |
spite |
1) splint av tre til å stengje pølsa; «kurvæspetu», 2) tresplint til å stramme ljåtågi med;
«ljåspetu», 3) strikkepinne; «bunding-spetu» |
|
spetugang m. |
spetegang |
sett av fem strikkepinnar |
|
spigglæ se v.,-a |
spegle seg |
sjå på seg sjølv i ein spegel |
|
spijil m. |
spegel |
|
|
spikjikjøt n. |
spekekjøt |
kjøt som er «spikkna»: (inn)turka og salta, t.d. «spikjibog»; «spikjiflæsk» (av sideflesk) |
|
spikkulasjon m. |
spekulasjon |
tankefoster, noko i det uvisse |
|
spiko |
spiko |
plent, absolutt; ”ho vildæ spiko heimatt” |
|
spikæ v.,-a |
spike |
lage fliser, ”spiku”, til oppnøring i ovnen |
|
spikkuleræ v.,
-tæ |
spekulere |
studere, tenkje |
|
spil(dr)æ f. |
spildre |
1) tunn list, utstyr til vevstol, brukt til å leggja innimellom renninga (uppstue) når dei
«svæipa på æin vev»; også brukt ”spilkjæ”. 2) "Spildrægølv"; gulv som har lekter med
opne mellomrom mellom, ned mot grunnen under. |
|
spinnhuk m. |
spinnhuk |
snurrebass (barneleike), jf. «kåtil» |
|
spinnhurr m. |
spinnhurr |
snurrebass; sjå ”kåtill” og ”spinnhuk” |
|
spisk |
spisk |
tunn i eine enden |
|
spisspur m. |
spissbur |
luring, artig kar |
|
spissæ v.,-a |
spisse |
skrelle kornet, ta vekk såene |
|
spissøl n. |
spissøl |
det siste og dårlegaste som rann av «røstén» (bryggekaret) når dei bryggja maltøl |
|
spitær m. |
spiter |
tunn stråle (t.d.frå spene ved mjølking); «dæ sto spitærn»: så spruten stod (jf. «sputræ») |
|
spitræ v.,-a |
spitre |
å få fram ei tunn stråle, t.d. når dei «klypæmjølka» eller «nevamjølka» |
|
spjældæbrok f. |
spjeldebrok |
kvinnebukse med knyting i sidene, men utan kil i skrittet. Mennene hadde "lemmæbrok" |
|
spjøle m. |
spole |
spole i vevskyttelen; «æin gutæspjøle»: ung (tynn) gut |
|
spjølk m. |
spjolk |
innretning brukt til å stramme og halde breidda på veven |
|
spjølæ v.,-a |
spole |
laga spole, til veving |
|
spjølærøkk m. |
spolerokk |
reiskap til spoling av vevgarn |
|
spjåkæ se te v.,
-a |
spjåke seg til |
pynte seg (for mykje), nedsetjande uttrykk |
|
spol m. |
spord |
fiskespord, halefinne på fisk |
|
spold |
spurd |
kjend, namngjeten |
|
spolna m. |
spurnad |
(etter)spurnad, sporlag |
|
spon f., flt. spøni |
spon |
1) treskei til å eta med, 2) spon, brukt til å lage sponkorger, t.d. ullkorger av.
I ei «rispatæinæ» (s.d.) vart det brukt «spøli» (tjukkare, grovare spon) i tillegg til «spøni». |
|