DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
S (side 10) |
|
|
|
|
|
|
|
snjøsøkka m.flt. |
snøsokkar |
vadmelssokkar som gjekk frå kneet og ned på skoen |
|
sno f. |
sno, snor |
1) snor, sno. 2) om lett snø som bles på skare i kaldt vær, eller snødrev |
|
snodig |
snodig |
1) rar, 2) god og triveleg |
|
snok m. |
snok |
snik, ein som sneik seg til noko |
|
snuddén |
snudden |
lett rusa |
|
snuddna m. |
snunad |
1) snuing, t.d. i spinning eller dans, 2) omsnunad, forandring til eit anna tilvære |
|
snuggæ v.,-a |
snugge |
ordne med noko i huset; «snuggæ se»: pynte seg for å gå bort |
|
snupp m. |
snupp |
bit, snabb, endestykke |
|
snuppande role |
snuppande roleg |
stadig vekk |
|
snuppæ f. |
snuppe |
lita (små)jente |
|
snuppæle |
snuppeleg |
snautt, litt stussleg |
|
snurklæ se v.,-a |
snurkle |
«snurklæ se»: gå saman, bli samansurra (om garn som er hardt tvinna) |
|
snurpæ v.,-a |
snurpe |
1) dra saman (ved bøting og saum), 2) ”snurpæ på nasén” |
|
snurre m. |
snurre |
litt spøkefull nemning om penis |
|
snurt m. |
snurt |
«få snurten tå»: få skimt av |
|
snuru f. |
snare |
streng til å fange hare og fugl, laga fyrst av hestetagl, seinare av messingtråd; «snurufangst» |
|
snusdåse m. |
snusdåse |
lita øskje til snus; ”dæ æ mangæ slags gjæli på dei snusdåso”, uttrykk i samband med
noko som er særleg fint eller vanskeleg |
|
snusflæskæ f. |
snusflaske |
lita tint med snus til å ha i lomma |
|
snuskri n. |
snuskeri |
1) småtteri, smular (avfall), rusk, 2) fanteri |
|
snuskvædn f. |
snuskvern |
lita rikke av tre, liknande morter, til å mala snus med |
|
snutt |
snurt |
snytt, skuffa, fornærma, jf. «dåkt ve» |
|
snuttæ f. |
snutte |
bitte liten del; ”fækk kji so mykji som ei snuttæ” |
|
snuvændæ v.,-tæ |
snuvende |
1) snu, vende , 2) snu klede som var slitne, slik at dei kunne brukast på andre sida |
|
snyjil m. |
snigel |
blautdyr |
|
snyktæ v.,-a |
snykte |
snufse; «snykta o gret» |
|
snyrkjiband n. |
snyrkeband |
dra-band til å snøre att t.d. hol på ein sekk med |
|
snytæ f. |
snyte |
lite hjørne, t.d. «bolsnytæ»: bordhjørne, del eller endestykke |
|
snytæ v., -ttæ |
snyte |
1) snyte seg, 2) lure nokon |
|
snæisén |
sneisen |
fin og fjong; ”dæ va ei snæisén jentæ” |
|
snæiæ f. |
sneie |
sneiord, så vidt litt nedsetjande |
|
snæiæ v.,-ddæ |
sneie |
sneie borti, streife; «snæiddæ so vitt burti»: kom så vidt borti |
|
snældæstol m. |
snellestol |
trekasse med feste for to eller fleire sneller, brukt ved tvinning av garn |
|
snærpén |
snerpen |
med ein skarp veremåte, fin på det |
|
snærpæ f. |
snerpe |
1) snerpe, toppen av kornakset. Jf. «aggni», 2) pennesplitt |
|
snærtén |
snerten |
fin, lett og nett |
|
snærtæ se inn
v.,-a |
snerte innom |
sjå svint innom |
|
snørrkjiling m. |
snørrkilling |
ein det renn snørr or, snørrunge (brukt som skjellsord) |
|
snørrklysæ f. |
snørrklyse |
(óg kalla «snørrklæssæ»): snørrklump, jf. «nasabubb» |
|
snørælykkjæ f. |
snørelykkje |
taum eller hyssing med ei lykkje i enden |
|
snøv |
snau |
trong, for liten; «dæ æ snøft»: det er snautt (gjerne om klesplagg) |
|
snål |
snål |
rar, annleis, underleg |
|
snålént |
snålent |
lite, utilstrekkeleg (brukt t.d. når dyra leitar etter mat); «snultrént», «svultale» |
|
snåling m. |
snåling |
raring, merkeleg person, ein «løgle skruve» (s.d.) |
|