headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

R (side 5)

 

 

 

 

 

 

 

rækkji v.,-ktæ

rekkje

1) reka, gå etter kvarandre; «rækkji i ra» 2) rekkje opp (ved strikking)

rækkjæ f.

rekkje

«talikrækkjæ»: tallerkhylle, helst i kammerset

rækstævæg m.

reksteveg

krøterveg; «dæi gongo i same ræksto»: dei gjekk i same hamna

rækæl m.

rekel

lang og spe person, ”ein lang rækæl»

læ f.

ræle

lang, tunn stong; stomn av langt, grant grantre, brukt til å laga «rælæstængjing»
eller «rælegal»

læhæs f.

rælehesje

hesje av ”rælu”, brukt før hesjetråden av metall kom

ræmbæ v.,-a

rembe

liggje og strekkje seg i velvære; "liggji å ræmbæ se"

ræmja v.,-a

remja

skrike (om ungar og geiter)

ræmpling m.

rempling

halvstor kalv

rænglæ se v.,-a

rengle seg

forstuve eller vri foten

rænji v.,-gdæ

rengje

1) vrengje, 2) diskutere, krangle; «me soto rængdest før moro skuld», jf. «vri»
3) ”rængji kælv»: henge seg opp med hendene, smette hendene mellom armane
og koma ned att på føtene

rænnast

rennast

om kyr som er brunstig, ”ho vil rænnast”

rænnslæ f.

rensle

stad der noko glir, t.d. skispor; «timmræ-rænnslæ»

rænnæ f.

renne

skråskøyt, t.d. i eit kleplagg, innfelling

rænnæ v., rann
el. rænnda

renne

renne, springe fort (til)

rænnæbom m.

rennebom

 

rænnæbyttæ f.

rennebytte

stor bytte til å ha sur mjølk i. Ved hjelp av «silækniv» held dei fløyta att i “bal
og skummamjølka rann i bytta. (sjå «bal» og «silækniv»)

rænnælykkjæ f.

rennelykkje

snøring, rennesnare

rænnævindæ f.

rennevinde

rennebom (i vev); «rænndæ æi uppstu»: setja opp renning til vev

rænsæmasjinæ f.

reinske(maskin)

maskin, dregen for hand, brukt til å skilja kornet frå «drøsén»

ræpæ f.

ræpe

kuruke; «kyr-ræpæ»

ræsslæiæ v.,-ddæ

rettleie

legge til rette

ræssom dæ va

rett som det var

rett som det var, like etter, før dei visste av det

ræsæ f.

ræse

«æi svær ræsæ»: kraftig forkjøling eller annan sjukdom som går

rættargøngu f.

rettargonge

å få nokon til å stå til rettes for lygn eller tjuveri ved å ha med seg vitne

rættigæbakæls
n.flt.

rettige-bakels

også kalla «gommobakæls», ein slags snippar (kaker) med kanel og sukker på

rættno

rett no

no nettopp, for litt sidan

rættæreræ v.,-tæ

retterere

(også uttala «rættæleræ») 1) koma seg, bli betre etter å ha vore dårleg eller etter
å ha svima av, 2) forandre seg til det betre

røa v., -ddæ

røda

prate

røa v., ruddæ

rø -r, -dde, -dd
eller -tt

1) rydda, få unna, 2) raka møk og rydda på jorde og vollar om våren,
3) drive med nyrydding av jord; «me kåma te røa noko tå nyo»:
me kjem til å rydde ein ny plass

rødig

rødig

ved god helse etter alderen

røfslét m.

revslet

raudfarge som på eit reveskinn

røfstræe n.

revstræde

inngjerding til å fange rev i

røkk m.

rokk

(spinne-)rokk. Namn på delar «røkkæsno»; «røkkæjul»; «lakkarn»: staven ned i fjøla;
«lakkæfjøle»; «snældæ»; «nøkka»: krokar på snelle

røkkji på v., røkk

rekke på

vinne på, ha tid til å få gjort noko

røkkæmann m.

rokkemann

den fyrste som kom til gards etter nyttår, då kvinnene hadde byrja å spinne att

røkæ i rangæ

ryke i range

svelgje gale, få i rangstrupen

røkæ v., råuk

ryke

«røkæ sund»: gå sund; «røkæ mæ»: døy; ”røkæ i tåttatn på koraræ”

rønd f.

rand

skorpe; «kakurønd»: brødskorpe; «ostærønd»: osteskorpe

rønæ f.

røne

småkvise; «rønut»: småkvisut

røs(j)a v., rustæ

rysje

dette av (om lauv og bær); «øspe ha rust»

røste m.

roste

stort trekjerald med tre føter, hol og tapp; «smør-røste»: til å vaske saupet or nykinna
smør; «bryggjærøste»: trekjerald nytta ved ølbrygging; «kjøtrøste»

røstæ sé v.,-a

røste seg

lata røysta til, i song og tale

røsæle

røsleg

stor og kraftig; «drustæle”

røtén

ròten

1) ròten, nedrotna, 2) lat, doven

  << tilbake R (side 5)
gå til side 1 2 3 4 5 6
  neste side >>