DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
R (side 5) |
|
|
|
|
|
|
|
rækkji v.,-ktæ |
rekkje |
1) reka, gå etter kvarandre; «rækkji i ra» 2) rekkje opp (ved strikking) |
|
rækkjæ f. |
rekkje |
«talikrækkjæ»: tallerkhylle, helst i kammerset |
|
rækstævæg m. |
reksteveg |
krøterveg; «dæi gongo i same ræksto»: dei gjekk i same hamna |
|
rækæl m. |
rekel |
lang og spe person, ”ein lang rækæl» |
|
rælæ f. |
ræle |
lang, tunn stong; stomn av langt, grant grantre, brukt til å laga «rælæstængjing»
eller «rælegal» |
|
rælæhæs f. |
rælehesje |
hesje av ”rælu”, brukt før hesjetråden av metall kom |
|
ræmbæ v.,-a |
rembe |
liggje og strekkje seg i velvære; "liggji å ræmbæ se" |
|
ræmja v.,-a |
remja |
skrike (om ungar og geiter) |
|
ræmpling m. |
rempling |
halvstor kalv |
|
rænglæ se v.,-a |
rengle seg |
forstuve eller vri foten |
|
rænji v.,-gdæ |
rengje |
1) vrengje, 2) diskutere, krangle; «me soto rængdest før moro skuld», jf. «vri»
3) ”rængji kælv»: henge seg opp med hendene, smette hendene mellom armane
og koma ned att på føtene |
|
rænnast |
rennast |
om kyr som er brunstig, ”ho vil rænnast” |
|
rænnslæ f. |
rensle |
stad der noko glir, t.d. skispor; «timmræ-rænnslæ» |
|
rænnæ f. |
renne |
skråskøyt, t.d. i eit kleplagg, innfelling |
|
rænnæ v., rann
el. rænnda |
renne |
renne, springe fort (til) |
|
rænnæbom m. |
rennebom |
|
|
rænnæbyttæ f. |
rennebytte |
stor bytte til å ha sur mjølk i. Ved hjelp av «silækniv» held dei fløyta att i “baln»
og skummamjølka rann i bytta. (sjå «bal» og «silækniv») |
|
rænnælykkjæ f. |
rennelykkje |
snøring, rennesnare |
|
rænnævindæ f. |
rennevinde |
rennebom (i vev); «rænndæ æi uppstu»: setja opp renning til vev |
|
rænsæmasjinæ f. |
reinske(maskin) |
maskin, dregen for hand, brukt til å skilja kornet frå «drøsén» |
|
ræpæ f. |
ræpe |
kuruke; «kyr-ræpæ» |
|
ræsslæiæ v.,-ddæ |
rettleie |
legge til rette |
|
ræssom dæ va |
rett som det var |
rett som det var, like etter, før dei visste av det |
|
ræsæ f. |
ræse |
«æi svær ræsæ»: kraftig forkjøling eller annan sjukdom som går |
|
rættargøngu f. |
rettargonge |
å få nokon til å stå til rettes for lygn eller tjuveri ved å ha med seg vitne |
|
rættigæbakæls
n.flt. |
rettige-bakels |
også kalla «gommobakæls», ein slags snippar (kaker) med kanel og sukker på |
|
rættno |
rett no |
no nettopp, for litt sidan |
|
rættæreræ v.,-tæ |
retterere |
(også uttala «rættæleræ») 1) koma seg, bli betre etter å ha vore dårleg eller etter
å ha svima av, 2) forandre seg til det betre |
|
røa v., -ddæ |
røda |
prate |
|
røa v., ruddæ |
rø -r, -dde, -dd
eller -tt |
1) rydda, få unna, 2) raka møk og rydda på jorde og vollar om våren,
3) drive med nyrydding av jord; «me kåma te røa noko tå nyo»:
me kjem til å rydde ein ny plass |
|
rødig |
rødig |
ved god helse etter alderen |
|
røfslét m. |
revslet |
raudfarge som på eit reveskinn |
|
røfstræe n. |
revstræde |
inngjerding til å fange rev i |
|
røkk m. |
rokk |
(spinne-)rokk. Namn på delar «røkkæsno»; «røkkæjul»; «lakkarn»: staven ned i fjøla;
«lakkæfjøle»; «snældæ»; «nøkka»: krokar på snelle |
|
røkkji på v., røkk |
rekke på |
vinne på, ha tid til å få gjort noko |
|
røkkæmann m. |
rokkemann |
den fyrste som kom til gards etter nyttår, då kvinnene hadde byrja å spinne att |
|
røkæ i rangæ |
ryke i range |
svelgje gale, få i rangstrupen |
|
røkæ v., råuk |
ryke |
«røkæ sund»: gå sund; «røkæ mæ»: døy; ”røkæ i tåttatn på koraræ” |
|
rønd f. |
rand |
skorpe; «kakurønd»: brødskorpe; «ostærønd»: osteskorpe |
|
rønæ f. |
røne |
småkvise; «rønut»: småkvisut |
|
røs(j)a v., rustæ |
rysje |
dette av (om lauv og bær); «øspe ha rust» |
|
røste m. |
roste |
stort trekjerald med tre føter, hol og tapp; «smør-røste»: til å vaske saupet or nykinna
smør; «bryggjærøste»: trekjerald nytta ved ølbrygging; «kjøtrøste» |
|
røstæ sé v.,-a |
røste seg |
lata røysta til, i song og tale |
|
røsæle |
røsleg |
stor og kraftig; «drustæle” |
|
røtén |
ròten |
1) ròten, nedrotna, 2) lat, doven |
|