hogge ris av råbjørk (som hjelpefôr til krøtera), jf. «bæit»
rivæ v., reiv
rive
”rivæ kjaft”: krangle for moro skuld; ”dæ reiv i kjakakroko”: når mat eller drykk smaka sterkt eller surt
.
rjumme m.
rjome
syrna fløyte; «søtrjumme»: søt fløyte; i nyare tid: «rumme»
.
rjummæ-æmbar m.
rjome-ambar
lagga trekjerald med lok, brukt til å ha rjome i
.
rjummæbrø n.
rjomebrød
tunne lefser steikt på ”takkæ”, med rømme og smør i deigen, strøydd med sukker før steiking
.
rjummægråut m.
rjomegraut
rømme- eller fløytegraut
.
rjupæ f.
rype
vill hønsefugl
.
rjupæsnuru f.
rypesnare
greie til å fange ryper i
.
rjøkæ v., råuk
ryke
1) ose, gje frå seg røyk; «dæ rjåuk upp or pipun», 2) gå sund
.
rjøtæ v., råut
ryte
snorke. Jf. «rytæ»
.
ro f.
ro
mutter til skrue
.
roar m.
roar
den som rodde båten
.
role
roleg
1) roleg, stilt, 2) støtt, heile tida; «dæ va kji slik role»
.
rolehæit f.
rolegheit
«få rolehæit»: få ro over seg og kring seg, slik at ein kan somne eller samle seg
.
romhænt
romhendt
raus
.
romlæ v.,-a
rumle
jf. «ronglæ» ”dæ romla i maga”
.
romskle
romsleg
når ein «haddæ rymde før se»: hadde god plass, også romsleg økonomisk
.
ron f., flt. røna
ro
krå
.
ronglæ v.,-a
rungle
torne; ”dæ kom ein tolæskræll so det rongla imyljo fjello”
.
ronæmyljo
roimellom
overalt i rommet
.
rosabunding m.
rosabunding
strikketøy med mønster i fargar
.
ro-sjekkjæ f.
roskjekke
for at eit hus ikkje skulle bli «roskakt» (ha skeive hjørne), laga dei ei «ro-sjekkjæ»: samanspikra bord til å kontrollere diagonalane med
.
roskåp n.
roskåp
kråskåp (også kalla «hækksætskåp»)
.
rosæbragd f.
rosebragd
vevmønster, mønster i t.d. kjoletøy. Jf. «bragdævæv»
.
rovædrag n.
rovedrag
1) oppdikta reiskap som ein sende ungane for å låne hjå ein granne, slik at dei ikkje skulle sjå sjølve avlivinga når det var slakting på garden, 2) liten unge som heng i skjørta på mor
.
rovætangji m.
rovetange
halerot
.
rubb o stubb
rubb og stubb
alt i hop
.
ruffæ v.,-a
ruffe
ta eit tak; «ruffæ undå æin del»
.
rufsæ v.,-a
rufse
riste opp, om t.d. høy
.
ruggæ f.
rugge
lovord om lita jente eller kvinne; «dæ va rugga si, dæ!»
.
ruggæ v.,-a
rugge
gå sakte og vagge; «ho ha ti te gå o ruggæ se no»: ho kan ta det med ro
.
ruggæstol m.
ruggestol
gyngestol
.
ruglut
ruglut
ujamn
.
ruhslæ v., -a *
rusle
1) gå sakte, 2) ture, feste hardt med alkohol; „dei drivo o tura noli galo“
.
rukaku f.
rugbrød
runde brød med ein del rugmjøl (då dette kom kring 1870), resten byggmjøl
.
rukkastakk m.
rukkastakk
1) rynka skjørt, 2) marikåpe
.
rukklæ f.
rukle
stort følgje, stor hop; «hæile rukkla»
.
rukkæ f.
rukke
skrukke; «føldén i annlete»: skrukkut i andletet
.
rullæ v.,-a
rulle
1) dette, falle, 2) rulle, trille; ”rullæ kistæ”: barneleik der to ligg rygg mot rygg og held kring kvarandre medan dei rullar utforbakke
.
rultén
rulten
ustø, som har lett for å rulle over ende
.
rundill m.
rundel
runding, sirkel
.
rune m.
runne
ungskog som renn opp att av gamle røter; «bjørkjirune»; «øspærune»
.
rundbrænnar m.
rundbrennar
1) parafinlampe, 2) jentefut
.
runingskvigæ f.
runingskvige
kvige som er forplantningsdyktig, men som ikkje har «tikji se»; «ikkji ha stande mæ ri»
.
rupplæ sé v.,-a
ruple seg
uroe eller reise seg etter kviling (om krøter)
.
ruppæteræ v.,-dæ
rupetere
reparere og ominnreie, skapa mykje rot; «mykji ruppætering»