DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
R (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
ra |
rad |
rask, snar; «klukka æ før ra»: klokka går for fort; «radnar»: fortare; «ratt»:
med det same; «e må gå attæ ratt»; «dær va dæ ratt jort»; «radigt»: fort; «gå raæ»:
gå strake vegen utan heft; sjå ”raddnæ” |
|
ra f. |
rad |
rad, lang rekkje; «å rækkji i ra»: å gå etter kvarandre |
|
rabb m. |
rabb |
1) dvergbjørk, 2) turr, skrinn jordrygg |
|
rabbætugu f. |
rabbetvoge |
gryteskrubb av berkt dvergbjørk |
|
raddnæ vægæn |
radne vegen |
strake vegen, jf. «bæinstæ» |
|
raddæ v.,-a |
radde |
1) småprate, fortelja; «sat o radda», 2) prate om andre |
|
rafør |
radfør |
sterk og rask i arbeid og gange, jf. «ra» |
|
raftslæggja |
møne stokken |
den øverste stokken i ende veggene på eit tømmerhus, før det skrå raustet/mønet. |
|
raggægådn n. |
raggegarn |
garn laga av geiteragg og ull, blandinga gjorde garnet slitesterkt; «raggæføslu»:
sokkar av «raggægådn» |
|
rahslæ* v. -a |
rasle |
gje lyd frå seg, ringje (om vekkjeklokke) |
|
rahæit f. |
radheit |
snøggvende; «ikkji jort i æi rahæit» |
|
raji m. |
rage |
noko som ragar ovar alt anna, og er litt ustøtt, t.d.om ein lang og hengslut unggut |
|
raka fant |
raka fant |
heilt utan pengar, gjerne om ein som har spekulert seg til fant |
|
raka se v.,-a |
raka seg |
barbere seg (med kniv); «sjæggæ se» |
|
rakakniv m. |
rakakniv |
barberkniv |
|
rakalåuv n. |
rakalauv |
lauv (helst ospelauv) som har røst av treet og tørka, og som deretter blir raka i hop,
samla i ei «låuvtæinæ» og turka vidare på låven |
|
rakbæin |
rak og bein |
rett i ryggen, også om hest når han står på bakføtene |
|
rakklén |
raklen |
dårleg tillaga, som held på å falle frå kvarandre |
|
rakklæ v.,-a |
rakle |
1) gå seint; «raklæ på», 2) sløse; «raklæ burt»:sløse bort |
|
rakklæfant m. |
raklefant |
person som går og sleng og gjer ingenting |
|
rakklæværk n. |
rakleverk |
noko som er ”rakklént” tillaga; ”dænna grinde der æ no bærræ noko rakklæværk” |
|
rakle |
rakleg |
bein og finvaksen |
|
rakst m. |
rakst |
1) raking, 2) fôr som er raka saman i ei ”brøyæ” |
|
rakstædæiæ f. |
rakstedeie |
også kalla «rakstæjæntæ», jente som raka etter med riva der karane slo graset,
og som stelte huset og maten |
|
rakvøksén |
rakvaksen |
rett og finvoksen |
|
ramle |
ramleg |
storvoksen og kraftig |
|
ramm |
ram |
«ramm te»: god til, lei til (å gjera noko); ”han æ ramm te o jugæ”: han er svær til å lyge |
|
ramm m. |
ram |
open hjall over eit rom i innehus eller uthus |
|
ramost m. |
ramost |
overmogen gamalost |
|
rana v.,-a |
rana |
setja jernring i trynet på grisen for at han ikkje skulle rote i jorda, jf. «rane» |
|
rand m. |
rand |
låg rygg i terrenget; «ongatn peltæ krækling på rando» |
|
randsydd |
randsydd |
om sko; ”randsyddæ sko”: som er sydde i kanten, i staden for at solen vart festa
med plugg |
|
rane m. |
rane |
ring av ståltråd eller jern til å setja i trynet på grisen så han ikkje skulle rote i jorda |
|
rang |
rang |
vrang, ikkje rett; «bakrang»: bakvendt; «på ranga»: med innsida ut |
|
ranglæ v.,-a |
rangle |
1)rusle, pusle, rote; «ranglæ se burt»: rote seg bort (t.d. i ein handel) 2) få tida til å gå |
|
ranglæfant m. |
ranglefant |
dagdrivar, ein som ikkje arbeider |
|
rangspelt |
rangspelt |
vrien (helst om sutrute ungar) |
|
rangstrupén m. |
rangstrupen |
luftrøyri (til skilnad frå matrøyri) |
|
rangsvævd |
rangsvævd |
som ikkje får sova |
|
rangsøles |
rangsøles |
mot sola, galne vegen, snu på keiva |
|
rankækrok m. |
rankekrok |
når ein spring i krok og sving for å koma framom nokon |
|
rapakjukling m. |
rapakjukling |
skjellsord om ein som ikkje kan takast alvorleg |
|
rapp |
rapp |
snøgg |
|
rapp n. |
rapp |
1) blanding av papirmasse og lim o.a. til tetting i medrag på lafta hus, 2) dask, slag |
|
rappæ v.,-a |
rappe |
1) bruke rapp, 2) «rappæ se»: skunde seg, 3) «rappæ te se»: ta noko |
|
raskæklæve m. |
raskekleve |
den kleven (rommet) dei nytta til uvande ting, var ved sida av kammerset og «stugun» |
|
ra-sluttig |
radsluttig |
rask til å bestemme seg |
|
raslæ f. |
rasle |
person som er fæl til å bråke, som er «raslén» (helst i arbeidet) |
|
raslæklukkæ f. |
rasleklokke |
vekkjeklokke, ”rinjiklukkæ” |
|