headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

P (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

pissæblåsæ f.

pisseblåse

urinblære (i gamal tid tok dei vare på urinblæra av store dyr, bles ho opp,
turka og reidde henne, og nytta henne til å ha sysaker i)

pistrén

pistren

tunn, turr og liten, t.d. om hår og gras

pjank n.

pjank

eigedelar, helst reisetøy; «tok mæ se pjankæ sitt»: tok med seg sakene sine (og reiste)

pjusjin

pjusken

som ser dårleg ut

pjuslén

pjuskut

tuslen og sein

pjuttræ v. -a

pjutre

mumle trylleformular, lesa over ymse lækjeråder

pjåtræ v.,-a

pjåtre

1) småprate, 2) skarre (om lyden frå ein rypeflokk)

plagg n., flt. pløgg

plagg

klede, tøy; «sængjipløggji»; «kjyrkjæpløggji»

plass m.

plass

småbruk

plattæ se åvær v., -a

platte seg over

prøve å koma ut av det, greie seg

plenæ f. ell.
«p
lænæ»

plene

liten flekk eller urein hud, helst i andletet

pligg m.

pligg

jern-nagle til å setja attfor når døra skulle låsast att, sjå «dørapligg»

plistræ f.

plystre

lita fløyte, ”17. mai-plistræ”

plistræ v.,-a

plystre

sjå ”blistræ”

plugg m.

plugg

1) treplugg, skoplugg, 2) tett, liten gut

plugga-sko m.

pluggesko

sko og skaftestøvlar som hadde sole festa med plugg

plundræ v.,-a

plundre

plundre, bala, streve; «plundrasamt». "Dæ æ bærræ plundær med di."

plykkji v.,-tæ

plykkje

blunke, streve med å halde augo opne; «plykkji mæ åugo»

plæiæ v.,-a

pleie

plaga, gå nært innpå, spørje om noko ein veit sårar

plænt

plent

absolutt, akkurat, nett; «fækk dæ plænt som´n vildæ»

pløggækjistæ f.

plaggekiste

kleskiste til fint tøy, vevstuvar

pløggæpåk m.

plaggepåk

klesbankar

pløggævask m.

plaggevask

klesvask

pløsæ f.

pløse

tunga i sko

plår n.

plår

strev; «dæ æ noko plår»: det er eit strev

plårsamt

plårsamt

strevsamt, plundrent

plåræ v.,-a

plåre

streva, plundre; «dæi plåra i armon»: dei strevde i armod

plåst m.

plåst

sårsalve (ordet innkome frå latin alt i gamalnorsk)

pongælås m.

punglås

lås for pengepung

pons m.

punsj

varm brennevinsdrykk blanda av sprit, sukker og vatn, vanleg til bryllup

potrætt n.

portrett

bilete, fotografi

pottaskæ m.

pottoske

lut som er innkokt til ein slags tjukk graut (dei selde «pottaskæ» til Blaafarveværket på
Modum)

prakli n.

prakli

ugagn, fantestykke

pratug

pratug

patsam, som pratar mykje

preka v.,-a

preka

«preka på»: pirke på, peike på, setja fingen på noko; «preka pinne» el. «preka ball»
namn på barneleikar

prillæhødn n.

prillehorn

blåseinstrument laga av bukkehorn

prim n.

prim

prim, brunost; «mjølkæprim»; «søtæprim»; «suræprim»

primblande n.

primblande

søteprim eller sureprim oppløyst i varmt vatn, brukt attåt mat og til drikke

primkjistæ f.

primkiste

heimelaga lita trekiste for nykokt prim

primstav m.

primstav

1) koparskodd stav til å røre i primkjelen med, 2) stav med dagmerke for heile året

primæ v.,-a

prime

ha prim i «supanden» (s.d.)

prottæ v.,-a

protte

bruke ein spesiell lyd, ”prrroo”, for å få hesten til å stoppe

prubberæ v.,-tæ

probere

prøve, freiste

prupp n.

prupp

avføring og promp frå småborn

præinast v.,-test

preinast

kjekle og gjera småpretter mot kvarandre (helst om ungane).
"Dæ va noko præinslæ" (det var noko krangling)

præstæmøte n.

prestemøte

skuleprøve, eksamen, overhøyring før konfirmasjon

prjønæ f.

prjøne

knappenål; også sagt «prønæ»

puke m.

puke

djevel

pukkælryggja

pukkelryggja

sjå «krugg»

puldræ v.,-a

puldre

boble (opp); «dæ sto puldærn»

pund n.

pund

eining for vekt, eitt bismarpund=6 kg, eitt skålpund=500g

  << tilbake P (side 2)
gå til side 1 2 3
  neste side >>