headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

O (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

odnæ se te v.,-ddna

orne seg til

laga seg til (helst om vêret); «oddna se te bi åvabår»: det laga seg til å bli nedbør

oldær m.

older

or (tre), t.d. svartor eller gråor; «oldræbørk»: orebork (brukt til farge og impregnering, og når ein barka huder til lêr

olhag

ordhag

god til å ordleggja seg. Jf. «olhittén»

olhittén

ordhitten

god til finne dei rette orda i rette stund. Jf. «olhag»

olstø

ordstø

ordhalden, som held ein lovnad, også kalla å «væra ette olo»: vera etter orda

olsøkk

olsok

29. juli

olæ uttom v.,-a

orde utom

ikkje prate rett fram, såvidt våge seg til å spørja om eller nemne noko

óm m.

om

jamn lyd som går rundt i åsane; «dæ oma bærgan i myljo»»; «høyrde omæn»

om-se

om seg

freidig og tiltaksam

ombyte n.

ombyte

klesskift

omfarast v.,-foros(t)

omfarast

gå forbi einannan utan å vita om det

omframt

omframt

gjævare enn anna, meir enn alminneleg bra

omfæl f.

omferd

omgang ved strikking

omjældæ

omgjelde

særleg i inf.: bøte for, svi for; unngjelde. ”då fækk ’n omjældæ”: då fekk han sjå kva det galdt om

omkompæ v.,-a

omkumple

forandre, byggje om

omkortanna

om kvart anna

om kvarandre

omlag n., flt. omløg

omlag

lange bjørkesveg lagde innåt høylasset og festa framme og bak før ein slo «meræipæ» (midt-reipet) over og snørde til

omræ v.,-a

omre

gje atterljod, ekko, frå berg og fjell

områs-ti f.

områdstid

tid til å tenkje seg om eller til å få ordna seg

omsvæv n.

omsvev

tankearbeid for å ordne opp

omveling f.

omvøling

reparasjon, forandring til det betre

omæinan

om einannan

om kvarandre; «gå omæinan»: omgåast

onast v.,-test

onast

idast, ha tolmod til; «at nokon onest å jera slikt»; «å ha on te»

ongji m.

unge

barn

ongty n.

ungty

lam og killingar, ungar

ongæfølkji n.bf.flt.

ungfolki

yngre ektepar

or

or

frå, ut av; «han kåm ut or stugun»; ”å jera se or”: skjemme seg ut

oræ v.,-a

ore

(døds-)ralle; «dæ ora i uksa»

os m.

os

1) veik lukt saman med trekk, 2) elveos, der elva renn ut frå eit vatn

osso

ogso

 

ostre f.

ostre

halsgrop

ostræbæinæ n.bf.

ostrebeinet

kragebeinet

ostæfat n.

ostefat

svarva trefat med stett under

osæ v.,-a

ose

laga os og sot

otræ v.,-a

otre

vera seig og sein, somle; «otræ te dæ bi sæinæ kvældn»

    O (side 1)