DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
O (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
odnæ se te v.,-ddna |
orne seg til |
laga seg til (helst om vêret); «oddna se te bi åvabår»: det laga seg til å bli nedbør |
|
oldær m. |
older |
or (tre), t.d. svartor eller gråor; «oldræbørk»: orebork (brukt til farge og impregnering, og når ein barka huder til lêr |
|
olhag |
ordhag |
god til å ordleggja seg. Jf. «olhittén» |
|
olhittén |
ordhitten |
god til finne dei rette orda i rette stund. Jf. «olhag» |
|
olstø |
ordstø |
ordhalden, som held ein lovnad, også kalla å «væra ette olo»: vera etter orda |
|
olsøkk |
olsok |
29. juli |
|
olæ uttom v.,-a |
orde utom |
ikkje prate rett fram, såvidt våge seg til å spørja om eller nemne noko |
|
óm m. |
om |
jamn lyd som går rundt i åsane; «dæ oma bærgan i myljo»»; «høyrde omæn» |
|
om-se |
om seg |
freidig og tiltaksam |
|
ombyte n. |
ombyte |
klesskift |
|
omfarast v.,-foros(t) |
omfarast |
gå forbi einannan utan å vita om det |
|
omframt |
omframt |
gjævare enn anna, meir enn alminneleg bra |
|
omfæl f. |
omferd |
omgang ved strikking |
|
omjældæ |
omgjelde |
særleg i inf.: bøte for, svi for; unngjelde. ”då fækk ’n omjældæ”: då fekk han sjå kva det galdt om |
|
omkompæ v.,-a |
omkumple |
forandre, byggje om |
|
omkortanna |
om kvart anna |
om kvarandre |
|
omlag n., flt. omløg |
omlag |
lange bjørkesveg lagde innåt høylasset og festa framme og bak før ein slo «meræipæ» (midt-reipet) over og snørde til |
|
omræ v.,-a |
omre |
gje atterljod, ekko, frå berg og fjell |
|
områs-ti f. |
områdstid |
tid til å tenkje seg om eller til å få ordna seg |
|
omsvæv n. |
omsvev |
tankearbeid for å ordne opp |
|
omveling f. |
omvøling |
reparasjon, forandring til det betre |
|
omæinan |
om einannan |
om kvarandre; «gå omæinan»: omgåast |
|
onast v.,-test |
onast |
idast, ha tolmod til; «at nokon onest å jera slikt»; «å ha on te» |
|
ongji m. |
unge |
barn |
|
ongty n. |
ungty |
lam og killingar, ungar |
|
ongæfølkji n.bf.flt. |
ungfolki |
yngre ektepar |
|
or |
or |
frå, ut av; «han kåm ut or stugun»; ”å jera se or”: skjemme seg ut |
|
oræ v.,-a |
ore |
(døds-)ralle; «dæ ora i uksa» |
|
os m. |
os |
1) veik lukt saman med trekk, 2) elveos, der elva renn ut frå eit vatn |
|
osso |
ogso |
|
|
ostre f. |
ostre |
halsgrop |
|
ostræbæinæ n.bf. |
ostrebeinet |
kragebeinet |
|
ostæfat n. |
ostefat |
svarva trefat med stett under |
|
osæ v.,-a |
ose |
laga os og sot |
|
otræ v.,-a |
otre |
vera seig og sein, somle; «otræ te dæ bi sæinæ kvældn» |
|