headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

N (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

ner

når

1) «ko ner bi dæ?»: når blir det, 2) nær; ”so ner som”: så nær som, unnateke

neri

nedi

nede i noko

nerkønæ f.

nærkone

ei som har røynsle som jordmor

nest

nedst

lengst ned

net n.

net

”fiskægådn”, fiskegarn

netbindar m.

netbindar

ein som bind fiskegarn

nete

ned til

nedover

netpinne m.

netpinne

til å hengje netet på

nettupp

nettopp

1) no nyss, 2) akkurat, nett slik

neunde

nedunder

under noko

neva v.,-a

neva

«neva neri»: ta nedi med hendene

nevahælsæ v.,-a

nevehelse

handhelse

nevarett m.

neverett

(bruk av) rå makt i ei usemje

nev(v)e

nedved

nede ved

neve m.

neve

hand; «mæ båæ nevo»: med begge hendene

nevæltan

nedveltande

høggravid, om ei som «vænta se ko ti som hælst»

neåt

nedåt

nedover, ned til

neåtvøksén

nedåtvaksen

liten, tettvaksen, om folk og dyr

neåvær

nedover

langsetter

ni

nede i

«ni stugubænkji»: i stovebenken

nibb m.

nibbe

nabb, spiss fjellnut

nijønom

nedigjennom

igjennom noko

nikjan

nitten

talet nitten

nipp m.

nipp

”på nære nippæn”

nippæ v.,-a

nippe

vippe; «nippæ pinne»: namn på barneleik

nistyræ v.,-dæ

nistire

glåme, jfr. ”einstyræ”

nistæ f.

niste

nistemat

nistæ v.,-a

niste

laga til nistemat; «nistæ se ut før hæilæ vikun»; «liggji på nistun»:
leva på niste heile veka, eta det ein har med seg; «turrmat», s.d.)

nistæbrø n.

nistebrød

flatbrød til nistebruk, lagt i firkant (samanlagt rømmebrød vart kalla «nistælæfsæ»)

nistækjistæ f.

nistekiste

lita reisekiste til å ha mat i

nistæskræppæ f.

nisteskreppe

skinnveske til å ha mat i

njagg m.

knagg

(formvaksen) pinne til å hengje noko på

njaltræ v.,-a

knaltre

eller «knaldræ», 1) hoste hardt, 2) høgge i noko hardt

njappæstølp m.

knappestolp

også sagt «knappæstølp», påsydd legg til knappar og knappehol i sydd eller
strikka jakke, jf. «stølpæ-ra»

njatt m.

knatt

fjellknatt, fjelltopp

njebrok f.

knebrok

brok som når ned til knea

njeka v.,-a

gneka

gni, også brukt ”gneka”

njekatrave m.

gnekatrave

nøyen og vel mykje omstendeleg person

njeræim f.

knereim

reim med spenne, nytta i staden for sokkeband

njet n.

knet

eller «knet», luseegg

njetakløyvar m.

knetakløyvar

lusen person, gniar, sjå ”njet”

njett n., flt. njøn

kne

også brukt «knett»

njiaraktig

gniaraktig

gjerrig

njippe n.

knippe

”lykklænjippe”: nøkkelknippe

njislæ v.,-a

knisle

knise

njistræ v.,-a

knistre

gneiste. jmf gnistræ

njivgræiæ f.

knivgreie

tollekniv og slir

njubbén

knubben

også brukt «knubbén», sinna, fornærma, jf.»nubbén»

njukæ v.,-a

knuke

eller «knuke», bruke knokene (t.d. ved flåing)

njuldræ f.

knultre

også uttala «nultræ», utvokster på bjørk

njupp m.

knupp

liten terning

njuppæsukker n.

knuppesukker

sukkerbitar Jf. «klyft sukker»

njuskæ v.,-a

knuske

også brukt «knuskæ»; «dæ njuska»: lyd av noko som blir knust, svak romstering,
jf. «njøs»

  << tilbake N (side 2)
gå til side 1 2 3 4 5
  neste side >>