DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
N (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
ner |
når |
1) «ko ner bi dæ?»: når blir det, 2) nær; ”so ner som”: så nær som, unnateke |
 |
neri |
nedi |
nede i noko |
|
nerkønæ f. |
nærkone |
ei som har røynsle som jordmor |
|
nest |
nedst |
lengst ned |
|
net n. |
net |
”fiskægådn”, fiskegarn |
|
netbindar m. |
netbindar |
ein som bind fiskegarn |
|
nete |
ned til |
nedover |
|
netpinne m. |
netpinne |
til å hengje netet på |
|
nettupp |
nettopp |
1) no nyss, 2) akkurat, nett slik |
|
neunde |
nedunder |
under noko |
|
neva v.,-a |
neva |
«neva neri»: ta nedi med hendene |
|
nevahælsæ v.,-a |
nevehelse |
handhelse |
|
nevarett m. |
neverett |
(bruk av) rå makt i ei usemje |
|
nev(v)e |
nedved |
nede ved |
|
neve m. |
neve |
hand; «mæ båæ nevo»: med begge hendene |
|
nevæltan |
nedveltande |
høggravid, om ei som «vænta se ko ti som hælst» |
|
neåt |
nedåt |
nedover, ned til |
|
neåtvøksén |
nedåtvaksen |
liten, tettvaksen, om folk og dyr |
|
neåvær |
nedover |
langsetter |
|
ni |
nede i |
«ni stugubænkji»: i stovebenken |
|
nibb m. |
nibbe |
nabb, spiss fjellnut |
|
nijønom |
nedigjennom |
igjennom noko |
|
nikjan |
nitten |
talet nitten |
|
nipp m. |
nipp |
”på nære nippæn” |
|
nippæ v.,-a |
nippe |
vippe; «nippæ pinne»: namn på barneleik |
|
nistyræ v.,-dæ |
nistire |
glåme, jfr. ”einstyræ” |
|
nistæ f. |
niste |
nistemat |
|
nistæ v.,-a |
niste |
laga til nistemat; «nistæ se ut før hæilæ vikun»; «liggji på nistun»:
leva på niste heile veka, eta det ein har med seg; «turrmat», s.d.) |
|
nistæbrø n. |
nistebrød |
flatbrød til nistebruk, lagt i firkant (samanlagt rømmebrød vart kalla «nistælæfsæ») |
|
nistækjistæ f. |
nistekiste |
lita reisekiste til å ha mat i |
|
nistæskræppæ f. |
nisteskreppe |
skinnveske til å ha mat i |
|
njagg m. |
knagg |
(formvaksen) pinne til å hengje noko på |
|
njaltræ v.,-a |
knaltre |
eller «knaldræ», 1) hoste hardt, 2) høgge i noko hardt |
|
njappæstølp m. |
knappestolp |
også sagt «knappæstølp», påsydd legg til knappar og knappehol i sydd eller
strikka jakke, jf. «stølpæ-ra» |
|
njatt m. |
knatt |
fjellknatt, fjelltopp |
|
njebrok f. |
knebrok |
brok som når ned til knea |
|
njeka v.,-a |
gneka |
gni, også brukt ”gneka” |
|
njekatrave m. |
gnekatrave |
nøyen og vel mykje omstendeleg person |
|
njeræim f. |
knereim |
reim med spenne, nytta i staden for sokkeband |
|
njet n. |
knet |
eller «knet», luseegg |
|
njetakløyvar m. |
knetakløyvar |
lusen person, gniar, sjå ”njet” |
|
njett n., flt. njøn |
kne |
også brukt «knett» |
|
njiaraktig |
gniaraktig |
gjerrig |
|
njippe n. |
knippe |
”lykklænjippe”: nøkkelknippe |
|
njislæ v.,-a |
knisle |
knise |
|
njistræ v.,-a |
knistre |
gneiste. jmf gnistræ |
|
njivgræiæ f. |
knivgreie |
tollekniv og slir |
|
njubbén |
knubben |
også brukt «knubbén», sinna, fornærma, jf.»nubbén» |
|
njukæ v.,-a |
knuke |
eller «knuke», bruke knokene (t.d. ved flåing) |
|
njuldræ f. |
knultre |
også uttala «nultræ», utvokster på bjørk |
|
njupp m. |
knupp |
liten terning |
|
njuppæsukker n. |
knuppesukker |
sukkerbitar Jf. «klyft sukker» |
|
njuskæ v.,-a |
knuske |
også brukt «knuskæ»; «dæ njuska»: lyd av noko som blir knust, svak romstering,
jf. «njøs» |
|
|
