DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
M (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
melént |
melént |
småpuslent; «å sita méla mæ slikt»: å sitja og småpusla med slikt |
|
melongæn m.bf. |
mellomen |
(også kalla «mellomen»), mellom-ungen, om det var fleire i familien som hadde same
namn, brukte ein nemningar som Store-Ola, Vesle-Ola og «melongæn»
for å skilje dei frå kvarandre |
|
melæsin m. |
medisin |
|
|
meløn f. |
melonn |
tida mellom våronn og slåttonn, før utttala «mel’n»» |
|
messkjænnæ v.
-dæ |
miskjenne |
ta feil |
|
messlyæ v.,
-ddæ |
mislyde |
mishøyre, høyre feil (fordi ein er ”tonghørt” eller med vilje) |
|
messom |
mest som |
liksom |
|
méærm f. |
mjødm |
hofte |
|
migæ v., mæig |
mige |
pisse; «migæ unde»: væte seg i senga |
|
milde f. |
milde |
jord med bra mold. Jmf. mildæ |
|
mildæ f. |
milde |
Jmf. milde |
|
mildæ ne v.,-a |
molde ned |
få kornet i jorda, jf. «pikkæ ne» |
|
mildæhærv f. |
mildeharv |
reiskap til å få kornet ned i åkeren |
|
mindær(s) |
minders |
eller, elles |
|
mineseræ v.,
-tæ |
minesere |
gjera mindre, spara (på utgifter eller arbeid) |
|
minist v.,
mintest |
minnast |
hugse |
|
mistræ v.,-a |
mistre |
småregne; «mistær»: småregn |
|
mjaklæ v.,-a |
mjakle |
tukle, ikkje få gjort skikkeleg arbeid, t.d. om å spikke med skjemd kniv |
|
mjuhslént* |
mjuklent |
seint og pirkut, om småarbeid som krev tolmod |
|
mjuhslæ v.,-a* |
mjusle |
drive med småpirk som går seint |
|
mjuktæ v.,-a |
mjukte |
lea på seg, prøve å danse |
|
mjælt f. |
mjelt |
den mjølka ein får frå ei ku i eitt mål |
|
mjæltæ v.,-a |
mjelte |
vaske og arbeide med spenane til kua før mjølking, så ho skulle «je ni»: gje nedi |
|
mølkji m. |
mjølke |
sæd av hannfisk |
|
mjølkæ på
kælvæn |
mjølke på kalven |
mjølke siste tida før kalving |
|
mjølkæbal n. |
mjølkebal |
«sætningsbal»; til å sile opp mjølka i (sjå bal) |
|
mjølkæbu f. |
mjølkebu |
lite rom på nordsida av stølsbu, med hyller til å leggje ostar på |
|
mjølkæbøru f. |
mjølkebor |
speneopning |
|
mjølkæflæskæ
f. |
mjølkeflaske |
(også kalla «mjølkækaggji»): liten «kaggji» til å bera med seg når ein skulle ha med seg
mjølk som niste; sjå ”dull” |
|
mjølkægråut m. |
mjølkegraut |
graut av mjølk og grynmjøl (male av spissa bygg), servert med smørauga i |
|
mjølkæprim n. |
mjølkeprim |
prim innkokt av heilmjølk |
|
mjølkæringjæ f. |
mjølkeringje |
spann av tre, ca 20 cm høgt (seinare av metall) brukt til å mjølke i |
|
mjå |
mjå |
tunn og veik |
|
mjåkæ burt v.,
-a |
mjåke bort |
ta av for mykje (slik at noko blir for «mjåkjint» eller «mjått», sjå «mjå») |
|
mjåryggæn
m.bf. |
mjåryggen |
veikryggen |
|
moddæ se v.,-a |
mode seg |
briske seg, morske seg |
|
modikt |
modig |
1) modig, uredd, 2) forsterkande tilleggsord: «dæ va modikt kalt»; «nei, dæ va modikt
te snillæ jæntu» |
|
moént |
moent |
disig og varmt, jf. «mott» |
|
mofsén |
mofsen |
som ser bra ut trass i for svære (varme) klede |
|
mompæ v.,-a |
mumpe |
«mompæ i se»: stappe i seg mykje av eitt slag, same som «einæta» |
|
momræ v.,-a |
mumre |
1) gje frå seg godlæte (geitelyd), 2) mumle, tale utydeleg og inni seg |
|
monsæ v.,-a |
mons |
(eller «bi mons på») koma til kort, t.d. når det gjeld «ålag» (s.d) eller anna arbeid,
ikkje nå over det ein skulle til rett tid |
|
morot |
moro |
morosamt |
|
morskænt |
morskent |
svært, veldig (tilleggsord til fint, bra, godt) |
|
mo-sia f. |
morssida |
morsslekta |
|
mota |
mota |
til mote, til sinns (særleg ved motgang); «han va gøtt mota»: han såg lyst på det;
«væltemota»: nøgd; «utemota» eller «umota»: utan hug til, motlaus |
|
motbjøle |
motbjodleg |
motbydeleg |
|
mote m. |
mote |
motbakke; «dæ æ mykji i mote dæn vægen» |
|
motrasa |
motrasa |
tungt (p.g.a. motgang) |
|