headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

M (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

melént

melént

småpuslent; «å sita méla mæ slikt»: å sitja og småpusla med slikt

melongæn m.bf.

mellomen

(også kalla «mellomen»), mellom-ungen, om det var fleire i familien som hadde same
namn, brukte ein nemningar som Store-Ola, Vesle-Ola og «melongæn»
for å skilje dei frå kvarandre

melæsin m.

medisin

 

meløn f.

melonn

tida mellom våronn og slåttonn, før utttala «mel’n»»

messkjænnæ v.
-dæ

miskjenne

ta feil

messlyæ v.,
-ddæ

mislyde

mishøyre, høyre feil (fordi ein er ”tonghørt” eller med vilje)

messom

mest som

liksom

méærm f.

mjødm

hofte

migæ v., mæig

mige

pisse; «migæ unde»: væte seg i senga

milde f.

milde

jord med bra mold. Jmf. mildæ

mildæ f.

milde

Jmf. milde

mildæ ne v.,-a

molde ned

få kornet i jorda, jf. «pikkæ ne»

mildæhærv f.

mildeharv

reiskap til å få kornet ned i åkeren

mindær(s)

minders

eller, elles

mineseræ v.,
-tæ

minesere

gjera mindre, spara (på utgifter eller arbeid)

minist v.,
mintest

minnast

hugse

mistræ v.,-a

mistre

småregne; «mistær»: småregn

mjaklæ v.,-a

mjakle

tukle, ikkje få gjort skikkeleg arbeid, t.d. om å spikke med skjemd kniv

mjuhslént*

mjuklent

seint og pirkut, om småarbeid som krev tolmod

mjuhslæ v.,-a*

mjusle

drive med småpirk som går seint

mjuktæ v.,-a

mjukte

lea på seg, prøve å danse

mjælt f.

mjelt

den mjølka ein får frå ei ku i eitt mål

mjæltæ v.,-a

mjelte

vaske og arbeide med spenane til kua før mjølking, så ho skulle «je ni»: gje nedi

mølkji m.

mjølke

sæd av hannfisk

mjølkæ på
lvæn

mjølke på kalven

mjølke siste tida før kalving

mjølkæbal n.

mjølkebal

«sætningsbal»; til å sile opp mjølka i (sjå bal)

mjølkæbu f.

mjølkebu

lite rom på nordsida av stølsbu, med hyller til å leggje ostar på

mjølkæbøru f.

mjølkebor

speneopning

mjølkæflæskæ
f.

mjølkeflaske

(også kalla «mjølkækaggji»): liten «kaggji» til å bera med seg når ein skulle ha med seg
mjølk som niste; sjå ”dull”

mjølkægråut m.

mjølkegraut

graut av mjølk og grynmjøl (male av spissa bygg), servert med smørauga i

mjølkæprim n.

mjølkeprim

prim innkokt av heilmjølk

mjølkæringjæ f.

mjølkeringje

spann av tre, ca 20 cm høgt (seinare av metall) brukt til å mjølke i

mjå

mjå

tunn og veik

mjåkæ burt v.,
-a

mjåke bort

ta av for mykje (slik at noko blir for «mjåkjint» eller «mjått», sjå «mjå»)

mjåryggæn
m.bf.

mjåryggen

veikryggen

moddæ se v.,-a

mode seg

briske seg, morske seg

modikt

modig

1) modig, uredd, 2) forsterkande tilleggsord: «dæ va modikt kalt»; «nei, dæ va modikt
te snillæ jæntu»

moént

moent

disig og varmt, jf. «mott»

mofsén

mofsen

som ser bra ut trass i for svære (varme) klede

mompæ v.,-a

mumpe

«mompæ i se»: stappe i seg mykje av eitt slag, same som «einæta»

momræ v.,-a

mumre

1) gje frå seg godlæte (geitelyd), 2) mumle, tale utydeleg og inni seg

monsæ v.,-a

mons

(eller «bi mons på») koma til kort, t.d. når det gjeld «ålag» (s.d) eller anna arbeid,
ikkje nå over det ein skulle til rett tid

morot

moro

morosamt

morskænt

morskent

svært, veldig (tilleggsord til fint, bra, godt)

mo-sia f.

morssida

morsslekta

mota

mota

til mote, til sinns (særleg ved motgang); «han va gøtt mota»: han såg lyst på det;
«væltemota»: nøgd; «utemota» eller «umota»: utan hug til, motlaus

motbjøle

motbjodleg

motbydeleg

mote m.

mote

motbakke; «dæ æ mykji i mote dæn vægen»

motrasa

motrasa

tungt (p.g.a. motgang)

  << tilbake M (side 2)
gå til side 1 2 3 4
  neste side >>