DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
L (side 6) |
|
|
|
|
|
|
|
løkhyllæ f. |
lokhylle |
open hylle til ymse trekjerald, stod bak inngangsdøra i «stugun» |
|
løkæ se v.,-a |
løkje seg |
sagt om eit fjellvatn; «dæ løka se»: det blir stille og mørke felt på vatnet
(teikn på at det var meir regn i vente) |
|
løngu (sea) |
longe (sidan) |
for lenge sidan; ”dæ va løngu avtala”: det var avtala for lenge sidan |
|
løpp m. |
lopp |
frosk |
|
løppæ f. |
loppe |
|
|
lørjæ f. |
lorje |
sagt om nokon som er feit, stor og tung |
|
løsa v.,-a |
lose |
koma i siget; «va kåme på løsn»: hadde losna |
|
løsafarén |
losafaren |
lealaus, raklevoren |
|
løssi n. |
losji |
overnatting Jf. «lussi» |
|
løssæmæntæ f. |
lossement |
losji, overnatting, hus for natta |
|
løt n. |
lot |
ein bolk med ulune eller vrangheit som brått kom på |
|
løtæ v., laut/løto,
løte |
lyte |
måtte; «dei løtæ passæ se» |
|
løyn |
løyn |
om kyr det var vanskeleg å sjå brunsten på |
|
løynfisæ v.,-fæis |
løynfise |
sleppe luft utan at det høyres |
|
løynæ v.,-dæ |
løyne |
gøyme bort, halde hemmeleg |
|
løypingsø n. |
løypingsod |
svak kjøtkraft, krafta av «løypæ» |
|
løypæ v.,-ftæ |
løype |
forvelle, halvkoke (især om innmat ved slakting); «dæ æ bærræ løyft» |
|
løysingsstællæ
n.bf. |
løysingstellet |
krøterstell midt på dagen, då kyrne skulle løysast for å gå ut og få vatn og «bitæ bæit»
(sjå «bæit») |
|
låg f., flt. læga |
låg, flt. læger |
tre med rot som har lege lang tid i myr utan å rotne, ”tyrilæga” |
|
lågbrok f. |
lågbrok |
brok som var kort ovanfor skrittet, jf. «høgbrok» |
|
lågsko f. |
sommarsko |
|
|
lån-ta v.,-tok |
lånta |
låne utan å spørja eigaren |
|
låshældæ f. |
låshelde |
helde med lås |
|
låtæ v., let |
låte |
gje lyd; «låtæ på (el. mæ) kjafte» : tralle; «dæi leto mæ kjafte»: dei tok ein trall,
tralla ein lått, eit «slåttæstev» |
|
låugæ v.,-a |
lauge |
bade |
|
låup n. |
laup |
sprang; «på låupæ»: på spranget |
|
låuparkjyr f. |
lauparku |
oksevill ku, som «vildæ rænnast» |
|
låuparsko m. |
lauparsko |
romsleg sko med overlêr som på aurlandssko |
|
låupæ v.,-tæ |
laupe |
1) vera i brunst, 2) eller bli bedekt; «kjyre låuptæ»: kua vart bedekt |
|
låusdans m. |
lausdans |
”dansæ laus”: karane dansa aleine og ”spændæ hattn” |
|
låusæld m. |
lauseld |
når elden spreidde seg ukontrollert ved skog- eller bråtebrann |
|
låusingongji m. |
lausunge |
barn fødd utanfor ekteskap |
|
låuskar m. |
lauskar |
ugift kar |
|
låusliva |
lausliva |
som har tunn avføring |
|
låust |
laust |
«dæ jikk låust før´n»: ho aborterte |
|
låuvast |
lauvast |
få lauv; «dæ låuvast i skogji»; «nå skogen ha låuva»: no som skogen har fått lauv |
|
låuvnjiv m. |
lauskniv |
kniv som vart brukt ved lauving, jf. «kjærvelåuv» |
|
låuvris n. |
lauvris |
riset som vart att etter at kyrne hadde ete lauvet |
|
låuvrispæn m. |
lauvrispen |
tida då ein rispa lauv, ”rispæviko” |
|
låuvæ v.,-a |
lauve |
skjera bjørkekvistar med lauv, slik at dei kunne brukast til mat til kyrne;
«kjærvælåuv» (s.d.) |
|