headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

L (side 6)

 

 

 

 

 

 

 

løkhyllæ f.

lokhylle

open hylle til ymse trekjerald, stod bak inngangsdøra i «stugun»

løkæ se v.,-a

løkje seg

sagt om eit fjellvatn; «dæ løka se»: det blir stille og mørke felt på vatnet
(teikn på at det var meir regn i vente)

løngu (sea)

longe (sidan)

for lenge sidan; ”dæ va løngu avtala”: det var avtala for lenge sidan

løpp m.

lopp

frosk

løppæ f.

loppe

 

lørjæ f.

lorje

sagt om nokon som er feit, stor og tung

løsa v.,-a

lose

koma i siget; «va kåme på løsn»: hadde losna

løsafarén

losafaren

lealaus, raklevoren

løssi n.

losji

overnatting Jf. «lussi»

løssæmæntæ f.

lossement

losji, overnatting, hus for natta

løt n.

lot

ein bolk med ulune eller vrangheit som brått kom på

løtæ v., laut/løto,
løte

lyte

måtte; «dei løtæ passæ se»

løyn

løyn

om kyr det var vanskeleg å sjå brunsten på

løynfisæ v.,-fæis

løynfise

sleppe luft utan at det høyres

løynæ v.,-dæ

løyne

gøyme bort, halde hemmeleg

løypingsø n.

løypingsod

svak kjøtkraft, krafta av «løypæ»

løypæ v.,-ftæ

løype

forvelle, halvkoke (især om innmat ved slakting); «dæ æ bærræ løyft»

løysingsstællæ
n.bf.

løysingstellet

krøterstell midt på dagen, då kyrne skulle løysast for å gå ut og få vatn og «bitæ bæit»
(sjå «bæit»)

låg f., flt. læga

låg, flt. læger

tre med rot som har lege lang tid i myr utan å rotne, ”tyrilæga”

lågbrok f.

lågbrok

brok som var kort ovanfor skrittet, jf. «høgbrok»

lågsko f.

sommarsko

 

lån-ta v.,-tok

lånta

låne utan å spørja eigaren

låshældæ f.

låshelde

helde med lås

låtæ v., let

låte

gje lyd; «låtæ på (el. mæ) kjafte» : tralle; «dæi leto mæ kjafte»: dei tok ein trall,
tralla ein lått, eit «slåttæstev»

låugæ v.,-a

lauge

bade

låup n.

laup

sprang; «på låupæ»: på spranget

låuparkjyr f.

lauparku

oksevill ku, som «vildæ rænnast»

låuparsko m.

lauparsko

romsleg sko med overlêr som på aurlandssko

låupæ v.,-tæ

laupe

1) vera i brunst, 2) eller bli bedekt; «kjyre låuptæ»: kua vart bedekt

låusdans m.

lausdans

”dansæ laus”: karane dansa aleine og ”spændæ hattn”

låusæld m.

lauseld

når elden spreidde seg ukontrollert ved skog- eller bråtebrann

låusingongji m.

lausunge

barn fødd utanfor ekteskap

låuskar m.

lauskar

ugift kar

låusliva

lausliva

som har tunn avføring

låust

laust

«dæ jikk låust før´n»: ho aborterte

låuvast

lauvast

få lauv; «dæ låuvast i skogji»; «nå skogen ha låuva»: no som skogen har fått lauv

låuvnjiv m.

lauskniv

kniv som vart brukt ved lauving, jf. «kjærvelåuv»

låuvris n.

lauvris

riset som vart att etter at kyrne hadde ete lauvet

låuvrispæn m.

lauvrispen

tida då ein rispa lauv, ”rispæviko”

låuvæ v.,-a

lauve

skjera bjørkekvistar med lauv, slik at dei kunne brukast til mat til kyrne;
«kjærvælåuv» (s.d.)

  << tilbake L (side 6)
gå til side 1 2 3 4 5 6