DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
L (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
lurdan m.bf. |
laurdag(en) |
«lurdasvask»: laurdagsvask |
|
lurk m. |
lurk |
øyrefik; «æin lurk unde øyra» |
|
lurv m. |
lurv |
mindre bra mannsperson, også brukt om dyr |
|
lurvén |
lurven |
ein som er lurvut, ustelt, t.d. i pelsen (om dyr) eller på håret (om folk) |
|
luskæ v.,-a |
luske |
1) luske, snike, 2) («luskæ» eller «lyskæ») leite fram lus |
|
lussi n. |
losji |
overnatting. Jf. «løssi» |
|
lusæfrjø n. |
lusefrø |
giftig pulver til å drepa lus med, kunne kjøpast på apoteket |
|
lusæhatt m. |
lusehatt |
tyrihjelm, giftig plante av soleiefamilien |
|
lut m. |
lut |
del; «fyrilutn»: fyrste delen; «ettelutn»: siste delen; «uti lute»: i innarste delen av fjøset eller
løa; «fiskelut»: fiskestykke |
|
lut og læté |
lut og læte |
framferd og tale |
|
lutars |
lutars |
«slå te lutars»: når slåttekar og eigar deler likt |
|
lutæ v.,-ttæ |
lute |
”lutæ se”: lute seg, bøye seg ned (for å ta opp noko); ”væra lut”: gå framoverbøygd |
|
luu f. |
løe |
|
|
luva f.bf. |
sigershuva |
når ein unge vart fødd med restar av fosterhinna på hovudet, det skulle føre lukke med seg |
|
luvæ v.,-a |
luve |
«gå luvæ»: gå nedtrykt, med hovudet framoverbøygd, samansigen, slapp eller likeglad;
”luvén”: sjaber og slapp |
|
luvæbrjøt n. |
luvebrot |
luvebrem, bremluve |
|
luvæn m.bf. |
luven |
«ta luvæn på nokon»: dukke eller overgå nokon |
|
luæ v.,-a |
lue |
stå til; «gå før å sjå koss dæ lua»: gå for å sjå korleis det stod til |
|
ly |
ly |
lett å høyre, som høyres langt; «bjølla æ ly»; «dæ æ lytt i luftn» |
|
ly m. |
lyd |
samling av mange menneske, t.d. «lagly»; «husly»: huslyd, familie; «han har stor ly»;
«han fløttæ mæ hæilæ lye» |
|
lyan-te |
lyande til |
som høyres ut til; «dæ va lyan-te dæ»: det høyrdes slik ut; «e lyddæ dæ te slik»:
for meg høyrdes det slik ut, (eg trur det var slik meint); «dæ lyddes(t) ut te dæ» |
|
lygn f. |
lygn |
skrøne, noko som ikkje er sant, ”som ikkji æ aktan” |
|
lygnæ f. |
lygne |
lun stad; «i lyggnun»: i le |
|
lykjil m. flt. lykla |
lykel |
1) lykel; «lykklæknippe»: fleire lyklar, lykleknippe,
2) hudtapp under haka på geiter, ein på kvar side, difor berre brukt i fleirtal |
|
lykkjæ f. |
lykkje |
innhegna engmark som låg lågt i terrenget |
|
lyri n. |
lyderi |
«stå på lyri»: tjuvlytte |
|
lyse n. |
lyse |
tran, brukt i lamper i staden for parafin, i nyare tid helst brukt til skinnreiing |
|
lysings-sjæi(d)æ
n.bf. |
lysings-skeidet |
grålysinga, overgangen frå natt til dag, når det var så lyst at ein kunne «ta æit sjæi»:
køyre med hest eit stykke |
|
lystlæire f.bf. |
lystleire |
kantina, opphaldsrommet med servering (i militæret) |
|
lystræ v.,-a |
lystre |
1) fange fisk med ein gaffelliknande reiskap med mothakar, ein ”lystær” 2) lye, vera lydig |
|
lyæ v.,-ddæ |
lyde |
1) høyre, lytte; «lyæ på mæssa i radion»; «han sto o lyddæ»,
2) «lyæ innom»: gå på besøk for å høyre korleis det står til |
|
læ n. |
lêr |
«sko-læ»; «sule-læ»: sole-lêr; «ivi-læ»: over-lêr; «hælkæppæ-læ»: hælkappe-lêr |
|
læa v., laddæ |
lada |
stable ved, leggje ved i stablar, jf. « la» |
|
lægd f. |
legd |
tilsynsplikt på garden, plikt til å ta imot fattigfolk eller soldatar |
|
leggji v., la |
leggje |
«dæ læggs-te enkort»: det er så ymse å ta seg av eller koma ut for |
|
læggjingsa m.flt. |
leggins |
leggsokkar |
|
læi |
lei |
slem, ekkel; «må kji væra læi ve gutn» |
|
læi f. |
lei |
lei, retning; «gå sama læie» |
|
læikandband n. |
leikandband |
bindsel av to trestykke der det eine kan snu seg i det andre, leikende |
|
læi(d)nas v., |
lei(d)nas |
bli lei av arbeid eller mat; «æta se te læi(d)nas»: ete seg lei (av noko) |
|
læinæ f. |
leine |
grasvaksen helling i fjellet |
|
læirty n. |
leirtøy |
steintøy |
|
læisskle |
leidsleg |
leitt |
|
læislætamd |
leisletamd |
som har lært å gå i band (om dyr) |
|