DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
L (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
la n., flt. lø |
lad |
t.d. «veala»: vedlad, vedstabel |
|
la n. |
lad |
brurehette med søljer på |
|
la se bea |
la(t)a seg beda |
la seg høgtide når ein blir beden til bords |
|
la se li |
la(t)a seg lida |
finne seg i, ikkje seie i mot, ikkje klaga |
|
labbælænsk |
labbelensk |
uforståeleg prat |
|
ladd m. |
ladd |
1) halvsokkar til å ha utanpå skorne når det var retteleg kaldt, 2) heimelaga tøflar,
vanlegvis av tova ull, men óg laga av kasserte skinnfellar eller utslitne vadmålsklede |
|
laddas te |
laddast til |
trakkast utover; «vart teladda»: vart trakka utover |
|
laddæ v.,-a |
ladde |
«laddæ på»: gå smått |
|
ladæ f. |
lade |
(eller «sukkæladæ») sjokolade; «ladæmøle»: sjokoladebit; «ladæmjølk»:
sjokolademjølk,kakao |
|
lafsæ v.,-a |
lafse |
falle ned i store mengder (t.d. om våt snø); «lafsént»: om noko som heng og sleng |
|
laftæ v. |
lafte, tømre |
byggje tømmerhus (ikkje reisverkshus) |
|
laftæstæin m. |
laftestein |
stein til laftet (hjørna på ein husmur) |
 |
lag n. |
lag |
1) bryllaup, 2) samskipnad, foreining, 3) tilstand, måten ting skal vera på; «tå laji»: av lage,
ikkje som det skal vera; «i mæstæ laji»: i meste laget, litt for mykje; «i di laji»: på den måten, i den leia, (jf. «kast») |
|
lag-ly m. |
laglyd |
bryllaupsgjestene |
|
laga v.,-a |
laga |
1) skapa, stelle til, t.d. «laga æin veg», 2) gjera avtale, 3) om kyr; «dæi sto laga se»:
det var like før dei kalva, 4) (om lagnaden): leggje til rette, ordne noko på ein bestemt måte; «dæ laga se nsøkk»; «dæ va so laga»: det var meininga at det skulle bli slik, lagnaden ville det slik |
|
laggar m. |
laggar |
bøkkar |
|
laggæ v.,-a |
lagge |
laga trekjerald |
|
lagle |
lagleg |
høveleg |
|
lakafant m. |
lakafant |
(eller «lakatrave») ein som hadde «lakaklæu» og «lakasko» (fillute klede og sko)
eller var dårleg likt av folk, ein liten kjeltring |
|
lakji m. |
lake |
1) fille, utslite tøystykke; «gølslakji»: golvklut, 2) dårleg likt person, ein ”lakatrave” |
|
lakkar m. |
lakkar |
overgangen mellom hjulet og fotfjøla på rokken |
|
lakkræ v.,-a |
lakre |
vera for rom, laus, slarkut; «dæ står lakkra»: det står og slarkar. Jf. «likkræ» |
|
lakkæfjøl f. |
lakkefjøl |
fotfjøl på rokk |
|
lakut |
lakut |
fillut |
|
lampæ v.,-a |
lampe |
slå hardt |
|
land n. |
land |
strandkanten ved elv eller vatn; «innve landæ» |
|
land n. |
land |
urin frå krøter |
|
langbrok f. |
langbrok |
langbukse til bunaden, motsett knebukse, ”njebrok” |
|
langbænk m. |
langbenk |
benk frå «hækksætæ» (s.d.) langsmed veggen bortåt senga |
|
langdriji |
langdrege |
(om å dra ut tida) |
|
langdrug |
langdryg |
dryg, treg, ”langtækkæle” |
|
langfælandes |
langferdandes |
langvegsfarande; «dæi æra langræistæ» |
|
langsamt |
langsamt |
stussleg, einsamt |
|
langsammælle
tid |
langsameleg |
lenge og vel, i lang tid |
|
langstifrå |
langt ifrå |
slett ikkje, kjem ikkje på tale |
|
langstøug |
langstødug |
om kyr som «står burtæ» lenge, som ventar lenger enn vanleg på kalven |
|
langtrøll n. |
langtroll |
hoggorm (tabuord) |
|
langæ ut v.,-a |
lange ut |
lange ut, ta lange steg |
|
langøykte f.bf. |
langøkti |
økta frå dugurds til nons |
|
lappræ te v.,-a |
lapre til |
reparere på ein lite fullgod måte |
|
larmæ v.,-a |
larme |
halde leven, dundre og skråle |
|
larsøk |
larsok |
10. august, messe til minne om St. Laurentius |
|
laskæ v.,-a |
laske |
saume gjennom to lag lær, med ”bustæleiv o bekatrå” |
|
laskæklypæ f. |
laskeklype |
klype som skomakarane brukte til å setja fast ler i når dei sauma beksaum eller lappa sko |
|
lahslén* |
laslen |
slapp, giddalaus; «ta dæ lahslént»: ta det overmåte med ro |
|
lat |
lat, slak |
1) flat, t.d. om eit tak; «takæ va latt», 2) doven; ”dæ va kji å liggji på latsiun” |
|
lata ræ fara |
lata det fara |
ikkje bry seg om det |
 |
lata se bea |
lata seg beda |
la seg høgtide |
|
lattklåuv f. |
latklauv |
(også sagt «lakklåuv»): ekstraklauv på kyr |
|
lava ne v.,-a |
lava ned |
falle ned i store mengder (brukt om snø) |
|
lavøyra |
lavøyra |
«væra lavøyra»: ha øyre som heng ned |
|
le f. |
led |
side; «ette æinæ leen»: etter den eine sida |
|
le n. |
led |
opning i gjerde med stengsel for |
|
lea v.,-ddæ |
lea |
”lea på se”: røre på seg, flytte på seg; ”han leddæ kji på ein fing” |
|
leamus |
leamus |
muskeltrekningar |
|
leddik m. |
leddik |
lite siderom i ein trekuffert eller i ei «pløggækjistæ» |
|
legu f. |
lege |
1)liggjestad, 2) merke etter at nokon har lege |
|
lekarom n. |
lekarom |
slingringsrom; med for stort slingringsrom blir det «lealåust» |
|
lemmæbrok f. |
lemmebrok |
bukse utan gylf, men med knapping eller band i sidene, brukt av både kar og kvinne |
|
lenæ v.,-a |
line |
lettne; 1) ”lenæ på”: stogge, minke, avta, helst om nedbør eller vind, jf. «upplenu»,
2) minke på herdinga i stål |
|
lepasi |
lepesid |
1) om ulik sidd på skjørt, eller om at understakken heng nedom somme stader,
2) om ungar som er på gråten; «hæng mæ lepen» |
|
less |
læss – less |
”han less ikkji gå ri”: han lét som han ikkje la merke til det |
|
less vale |
lata som |
å late som om ingenting var hendt. "han less ikkje vale" |
|
lehsle* |
lesleg |
1) om eit hyggeleg menneske som er lett å ha med å gjera, 2) triveleg og fint
(om stad eller gard med t.d. god utsikt) |
|