headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

K (side 5)

 

 

 

 

 

 

 

klæve m.

kleve

rom ved sida av stova og kammerset i ei hallingstugu; også kalla «raskæklæven».
Før dei bygde ”kårstugu”, budde gamlefolket i kleven, med eigen peis og kjellar

kløkk

kløkk

ung, ikkje heilt utvaksen, sagt både om gras og om ungdom

kløkkjin

kløkken

kjenslevar, lettrørt

klønén

klønen

jf. «gue» og «treneve»

kløpp m.

klopp

stutt bru over bekk

kløv f.

kløv

(omfattar kløvsal, teine, kasse eller kagge)

klå v.,-ddæ

klå

klø seg, skubbe seg; «klå se innåt noko»

klåe m.

klåe

skabb (som klør)

klåén m.bf.

klåen

farang i krigsåra 1940-45

klåneve m.

klåneve

1) klåfingra person, 2) uroleg, energisk person; sjå ”handæklaug”

klåug

klaug

«væra klåug»: ha veldig overskot; «då mått e væra klåug, skull e ta me te mæ slikt»

knaga v.,-knog

gnaga

også uttala ”njaga”

knurræ v.,-a

knurre

ein hund som knurrar, og er uroleg. Jfr. njurræ.

knurpæ v.,-a

knurpe

tyggje så ein høyrer det, særleg brukt om hest

knøa v.,-dde

kna

knøa ei kakuknøu. Kna brød-deigen. Jfr. njøa

ko

kva

”ko sigji ru, ko sa ru”

ko då?

kva då?

kvifor spør du?

kofør el. kofær

korfor

kvifor

koførnoko

kva for noko

 

kok m.

kok

haug, dyngje; «møkjakok»

kokande sjøl

kokande sjølv

kraftuttrykk når ein er arg, ”kokande harmæle”

kokklæ m.

kokle

klump; «koklut gråut»: klumput graut

kokæsild f.

kokesild

fersk sild, stor sild som kom frå sildefisket på Vestlandet (som spekesild vart namnet
«gråbæinsild»)

komedispelar m.

komediespelar

klovn, ein som finn på tull og tøys. Jf. «måfåkaggji»

kommæderæ v.,-tæ

kommandere

gje ordrar, “du æ flink te o kommedere, men du æ kji noko tess”

komp m.

komp

høgde i terrenget; «utpå kompe»: utpå høgda

komærs m.

kommers

ståk, leven

kongæns tenist

kongens teneste

militæret

kopæ v., -ftæ

kope

glane, måpe, nistire; ”å stå som ’n Tore Førtænkt”

kor

kvar

nokon kor”: nokon og kvar

koraræ

kvarandre

 

kort

kvart, kort

1) ”ettekort”: etter kvart, 2) kort, stutt; ”kåma te kort”: mislukkast,
ikkje makte det ein har bestemt seg for

kort ette anna

kvart etter anna

det eine etter det andre; «ette koraræ»

kort ette se

kvart etter seg

på same måten, tilsvarande, i likskap med

korter n.

kvarter

15 minutt

kort-trøyæ f.

korttrøye

jakke til mannsbunad; «sylvknappaklæu»

koss

koss, korleis

 

kossomva

korsomvar

likevel, i alle tilfelle

krabas m.

krabbas

tømmerstokkar som kjem på fløyting utan å vera merka, i Buskerud fylke;
sjå Aasen Norsk Ordbog under Krabbas.

krafsént

krafsent

fattigsleg, sagt om dei som sleit hardt økonomisk; «dæ va krafsént før dæi»

krafsæ f.

krafse

1) lita rive til å rake med i bratt og steinut lende, vart også kalla «krabaskrafsæ»,
2) reiskap til å planere med, ei slags hakke

krafsæ v.,-a

krafse

«krafsæ te se pæing»: krafse til seg pengar; «krafsæ se fram»: krafse seg fram

kra(v)fængt

kravfengt

vanskeleg, t.d. om ein stad som set store krav til dei som bur eller arbeider der

krahslæ* v.,-a

krasle

rasle, om svak romstering

krakji m.

krake

kjerr, også brukt om person som er skrøpeleg til beins, som er ”krakjin”

kraklén

kraklen

veik og dårleg, ”kraklént”: ulendt og mest uframkommeleg

krankal

krankal

skral, litt ufør, ikkje god til å ordne seg

  << tilbake K (side 5)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>