DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
K (side 4) |
|
|
|
|
|
|
|
kjåkjin |
tjåken |
1) lunut, plagsam, masut, om ein unge som «kjåka på», er uvel og lei seg,
2)»kjåkjint»: travelt |
|
kjåmén |
tjåmen |
bleik i andletet, som ser ussel ut |
|
kjåstæ v.,-a |
kjåste |
vera andpusten, puste mykje fordi ein har sprunge fort |
|
kjåtræ v.,-a |
tjatre |
skvaldre, prate fort og utan stans |
|
klabbén |
klabben |
klamput |
|
klabbnæ v.,-a |
klabne |
bli tjukkare og tyngre |
|
klabbæ v.,-a |
klabbe |
kladde, om snø som festar seg under ski og sko; «klabbæføre» |
|
klakji m. |
klake |
klump; «klakut»: klumput; «dæ ha klaka se te»: det har klumpa seg til; «dæ æ teklaka» |
|
klakkæ(jældæ)
v.-a |
klakkegjelde |
gjelde (kastrere) dyr med ei innretning som vart kalla ein «klakk» |
|
klakkæbjøllæ f. |
klakkebjølle |
bjølle til hest |
|
klank m. |
klank |
klump; «møkjaklank»: møkaklump (som heng fast) |
|
klattæ v.,-a |
klatte |
klatte; «klattæ burt» bruke opp pengar på småtteri, slik at ein seinare ikkje heilt veit
kvar pengane tok vegen; «klattæ ræ te»: prøve å ordne til noko som er gått sund
utan eigentleg å reparere (slik at det snart går sund att) |
|
klavadagatn
m.flt. |
klavedagane |
romjula (då hadde kyrne klavane på når dei vart drivne ut for å bite beit eller få vatn.
Klavane skulle verja dei mot vonde makter) |
|
klave m. |
klave |
til å binde dyr fast med eller hengje bjølla i, oftast laga av tre, seinare av metall |
|
klen |
klein |
1) dårleg, sjuk, ussel, 2) lite flink; «han va klen te læsa»; ”det va klent arbeid”:
det var dårleg utført arbeid |
|
klensle |
kleinsleg |
sjukeleg |
|
kling m. |
kling |
flatbrød eller lefse påklint smør eller rømme; «smørkling»; «rummækling»; «læfsækling» |
|
klinkæ f. |
klinke |
sjå ”dørklinkæ” |
|
klinkæ v.,-a |
klinke |
klinke, t.d. klinke naglar |
|
klinæ v.,-a |
kline |
smørja smør, t.d. på ein kling; «klinæ klingæn» |
|
klon f. |
klo |
1) klo (på dyr), 2) kvinnemenneske som greier det meste; «æi klon te å græiæ se» |
|
klonkæ v.,-a |
klunke |
1) klimpre på instrument, 2) om bjølle som gjev lyd frå seg, 3) ”klonkæ innpå om”:
ymte frampå om, også brukt ”glonkæ” |
|
klubb m. |
klubb |
bolle av mjølk og byggmjøl eller noko kvitt mjøl og egg («kvitklubb»), eller av blod
(«bloklubb»), «klubb o sø» (kjøtkraft) vart nytta som dugurdsmat om sundagane |
|
kluft m. |
kluft |
1) formvakse tre eller grein, brukt som ynskjekvist; ”å gå mæ kluftn”: leite etter vassåre
med kluft; 2) «ostækluft»: rist til å setja «tåjin» (s.d.) på, 3) skrittet; «æin vaksen kar
vaddæ i snø som jikk´n uppi klufte» |
|
klukkæslætt n. |
klokkeslett |
tidspunkt |
|
klundrén |
klundren |
ujamn, grovt laga |
|
klundræ f. |
klundre |
utvekst på tre |
|
kluns m. |
kluns |
klump |
|
klutævask m. |
klutevask |
bleievask, klutane (bleiene) var 70 x 70 cm |
|
kluvæ v.,-a |
kluve |
slå, ”kluvæ på koraræ”: slå laus på kvarandre |
|
klyft sukker n. |
klypt sukker |
klypt sukker, heimekokt sukker klypt til «møla» (sukkerbitar) Jf. «knuppæ-sukker» |
|
klyngji v.,-dæ |
klyngje |
klemme |
|
klæisæ v.,-a |
kleise |
snakke barnespråk, ikkje snakke reint; «væra klæis»: ikkje snakke reint (enno) |
|
klæiæ v.,-ddæ |
kleie |
klø; «dæ klæia!»: det klør. Jf. «klå» |
|
Klæmmægrende |
Klemmegrendi |
brukt om Jordheimsgardane frå mølla til Imre (då gardstuna låg lenger opp enn no) |
|
klængji v.,-gdæ |
klengje |
hengje saman, vera saman, hengje på; «væra klængjin»: vera klengut, pågåande og frekk |
|
klængjinabn n. |
klengjenamn |
oppnamn, utnamn |
|
klæppi el. klæppu
flt. |
klepper |
klumpar i mjølka, i juret pga.sjukdom |
|
klæssæ v.,-tæ |
klesse |
1) setja hardt ned, smelle; «han klæsstæ døre»: han smelte att døra, 2) sputte (ei klyse) |
|