headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

K (side 3)

 

 

 

 

 

 

 

kjæim m.

keim

kink; «gje se ein kjæim»: få kink

kjæiva f.bf.

keiva

venstre handa; «snu på kjæivun» (i springar): snu motsols, mot venstre

kjæksæ v.,-tæ

kjekse

trive, ta til seg fort; «han kjækstæ dæ or hændo på me»: han tok det or hendene på meg

kjældén

kjelden

rå, våt og tung, helst brukt om ting, t.d. klede, ”dæ æ kjældént”

kjæiæ v.,-ddæ

keie

gjera seg til

kjællarmann m.

kjellarmann

han som sytte for ølet i gjestebod; ”når ølæ går inn, går vetæ ut”;
”tappæn æ turr og tunna æ tom”: no er det ikkje meir øl att

kjællarmjølk f.

kjellarmjølk

1) kokt, syrna mjølk, lagra på kaggar, til bruk om sommaren, jf «søllmjølk»,
2) grautmjølk, syrna «sepramjølk» (separert mjølk) i rennebytte

kjæmbæ v.,-a

kjemme

1) kjemme, t.d «vasskjæmbæ håræ»: kjemme håret med vatn,
2) rake saman fôr for å lage til ei «sætæ» (såte), ei «kjæmbæ» eller ei  «bøl» (bør)

kjæmbærivæ f.

kjemmerive

græist” (grissent) tinda rive til å ”kjæmbæ” med

kjænning m.

kjenning

nokon ein kjenner, eller nokon ein ”dræg kjænsæl på”

kjæppént

kjeppent

travelt, når ein får for lita tid

kjærald n., flt.
kjøræld el.
kjørøld

kjerald

kjerald, frå gamalt: lagga trekar til å ha mat i, t.d. «saltkjærald»; «mjølkjærald».
Ymse trekjerald vart seinare avløyst av «sinkæspann»

kjæring f.

kjerring

gift kvinne, til skilnad frå «jæntæ» (ugift kvinne). «Kjæring» er eit vørdeleg ord
i hemsedalsmålet. ”Han kjørdæ gødt lass te gars som flink kjæring fækk”

kjæringkjaft m.

kjerringkjeft

reiskap til å presse hjula over kanten når ein lagga trekjerald, også kalla ”bandhakji”

kjærræ f.

kjerre

t.d. «møkjakjærræ»; «ræisækjærræ»; «fjørækjærræ»

kjærræslee m.

kjerreslede

høyslede med hjulgang under, brukt til fôrkøyring om sommaren

kjærv m.

kjerv

bunt av lauvkvistar brukt til krøterfôr

kjærvælåuv n.

kjervelauv

sommarteken lauvkvist, bunta i kjervar og nytta til attåt-fôr om vinteren,
også kalla «låuvkjærv»

kjæse m.

kjese

del av kalvemagen, (også kalla «fela») nytta til å laga osteløype av («vassler»)

kjæsæbræste f.

kjesebreste

mjølk som er lunka og bræsta (sjå «bræstæ») ved å tilsetja uttrekk av kjæsen

kjætæ f.

kjæte

kåtheit

kjævlæ m.

kjevle

liten kavle (liknar kjevle), lagd i munnen på store killingar og festa bak øyro
når dei skulle avvenjast, så dei ikkje skulle suge og tvinge geita for lenge

kjø n.

tjo

bøygen inst på ljåen, festa til orvet

 

kjøfslækulæ

svellkule

kurve eller kul på køyrevegen om våren, av telen i jorda.

kjøkjæ f.

kjøkje

trylleformel

kjøkjæ v.,-ktæ

kjøkje

1) fortelja noko som ikkje er til å lite på, 2) gjera noko meiningslaust

kjøld f.

kjøld

kulde

kjølént

kjølent

kaldvore (om vêret); «dæ held se kjølént»

kjølslijin

kjølslegen

få bort den verste ”kjølde” (kulda) av ting, særleg om mat og drikke; sjå ”dyskæ”

kjølvæ f.

kjelve

engstykke der det har vore åkrelende før

kjølæ f.

kjøle

uhell, tabbe

kjølæ v.,-a

kjøle

avkjøle

kjømæistær m.

kjøkemeister

ein som rettleidde folk i bryllaup og likferd, bad til bords og heldt tale

kjøn

kjøn

fin, tilstasa, kaut og kry, helst sagt om kvinner som ville gjera seg fine;
«dæi vorto so kjønæ»

 

kjøpalt-år n.

kjøpalt-år

uår, år då dei måtte kjøpe meir enn vanleg

kjøra på v.,-

tjora på

tjora fast, når ein kjenner seg bunden, t.d. når ein ikkje kan gjera det ein vil,
men må ta det som er å gjera; «å sita kjøra alæinæ»: å måtte bli verande åleine ein stad

kjøtfall n.

kjøtfall

slaktet av eit avliva dyr, (fallæ)

kjøvæ v.,-dæ

kjøve

1) (om vatn) sprenge seg fram og deretter fryse til is; «kjøfslækulæ»: overvatn som telar
til etter kvart, 2)kvele, sløkkje varmen; ”kjøvast”: miste pusten, sjå ”kvåbnæ”

kjøyr m.

køyr

hardkøyr (om raskt, hardt arbeid)

kjå v,.-ddæ

tjå

1) skubbe seg innpå (om kroppskontakt), 2) «kjå se»: røyne seg; «få kjått se i arbæi»

  << tilbake K (side 3)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>