headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

K (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

kattæstrypæ f.

kattestrype

eit tak i dragsmål

kattævask m.

kattevask

lettvint vask

kavæ v.,-a

kave

snø kraftig, i byger, jf. «snjøkave»

kjaft m.

kjeft

munn; ”ha kjaftn på skafte”: vera flink til å ordleggje seg; ”dæ hjarta æ fylt tå,
flyt kjaften åver mæ”

kjaftast v., -tast

kjeftast

bitast, bruke kjeft på einannan

kjafthakji m.

kjefthake

ein som har ”kjaften på skaftæ”, hadde ordet i si makt

kjaftækjåk m.

kjeftetjåk

kjefting, ordstrid

kjaftåusæ f.

kjeftause

kjeftesmelle,også sagt «kjafthakji»

kjaka v.,-a

kjaka

krangle

kjakakrok m.

kjakekrok

1) kranglefant, 2) leddet på kjakebein

kjakaluvæ f.

kjakeluve

1) luve med band under haka, 2) sixpence med nedslag

kjakji m.

kjake

1) kinn, 2) klem (kinn mot kinn); «kjakadra»

kjea v.,-a

kjea

få killing; «i kjeingæn»: i tida då geitene får killingar

kjelring m.

kjelring

ein rund omn med «ringæsætt» til å setja kjel (storekjel eller veslekjel) på for å koke
prim eller klede til vask

kjetal

kital

kilen

kji

ikkje

forkorting av «ikkji»: ikkje; «dæ vil e kji», «dæ kjem e kji te»

kjiknæ or v.,-a

kikne or

hoste hardt; «kjikji»: hive etter pusten, jf. «tokknæ»

kjinjil m.

kingel

edderkopp; «kjinjilvæv»: spindelvev

kjinnarumme m.

kinnerjome

rømme som er under kinning

kjinnæ f.

kinne

kinne, brukt til å laga smør; «standkjinnæ»; «rullækjinnæ»; «vindækjinnæ»

kjippvændæ v.,-tæ

kippvende

køyre fram del av lass for å ta det på når ein neste gong lesser fullt

kjippæ v.,-a

kippe

«kjippæ ette æit lass»: hente eit lass i ei snøggvending

kjol m.

kjol

sid ytterfrakk; «uttapåkjol», ”kjøyrækjol”

kjon n.

tjon

narr; «æit uvetugsle kjon»

kjon-ve

tjonved

(også brukt «kjon») fornærma; «hadde vørte kjon på´n»

kjonént

tjonent

udrygt, som lett blir sløsa bort

*kjonhsle

tjonsleg

narraktig, t.d. om ein ville gjera seg til og vera «fin»

kjonæ burt v.,-tæ

tjone bort

sløse, bruke til unyttes; ”han kjontæ se burt”: han skjemde seg ut

kjo(æ) f.

kjoe f.

søkke på fiskegarn, laga av never og småstein

kjukkhørd

tunghøyrd

som høyrer dårleg, men ikkje er heilt dauv

kjukkji m.

tjukke

lag; «dæ va flæiræ kjukka»: det var fleire lag

kjukkæ v.,-a

tjukke

syrne, gjera mjølk sur eller tjukk

kjukkæn m.bf.

tjukken

«på kjukkæn»: gravid

kjyllæ v.,-a

kylle

skjera av greiner og tynne bærbusker

kju(æ)ndagen

tjuandedagen

tjuande dag jul, 13. januar, då var jula over

kjyndesmæss

kyndelsmess

2. februar

kjyngjæ f.

kyngje f.

ovalt, lite, uthola trekjerald med t.d. dragehovud i kvar ende, likna på eit vikingskip

kjyrføslæ f.

kyrfødsle

den fôrmengda ein rekna med at ei ku trong for vinteren

kjyrklave m.

kyrklave

klave av formvakse tre eller av metall

kjyrknapp m.

kyrknapp

knapp av messing eller bein til kyrhorn

kjyrlag n.

kyrlag

kuverde, verdien av ei ku, ei ku var verd like mykje som seks småfe

kjyru f.

tjøre

brent av gamle fururøter, brukt til å bre hjulreidskap og sledar med, også brukt i
kyrsmurning og skosmurning

kjyrt

kyrt

«æta se kjyrt»: eta fort og setja noko fast i halsen, ”i vrangstupén”

kjyrujall m.

tjørehjell

der ein la tyrirøter, dekte dei med torv og fyra rundt om, for å utvinne tjøre

kjyrumæisk m.

tjøremeisk

tunn væske som skilde seg ut av nybrent tjøre, vart brukt til impregnering av skinn og
«fetasko» (s.d.) Om oversterk kaffi kunne ein óg seie «dæ va ræinæ tjyrumæiskæn».
Tjøre i kokande vatn, brukt som medisin, vart også kalla ”kjurumæisk”

kjytæ v.,-ttæ

kyte

1) skryte, bruke store ord, 2) skjelle ut, kritisere

kjædn f.

tjern

lite vatn

kjæik

keik

svai (i ryggen), salryggja

kjæikæ v.,-a

keike

yppe til diskusjon, «væra kjæikjin»

  << tilbake K (side 2)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>