DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
K (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
kattæstrypæ f. |
kattestrype |
eit tak i dragsmål |
|
kattævask m. |
kattevask |
lettvint vask |
|
kavæ v.,-a |
kave |
snø kraftig, i byger, jf. «snjøkave» |
|
kjaft m. |
kjeft |
munn; ”ha kjaftn på skafte”: vera flink til å ordleggje seg; ”dæ hjarta æ fylt tå,
flyt kjaften åver mæ” |
|
kjaftast v., -tast |
kjeftast |
bitast, bruke kjeft på einannan |
|
kjafthakji m. |
kjefthake |
ein som har ”kjaften på skaftæ”, hadde ordet i si makt |
|
kjaftækjåk m. |
kjeftetjåk |
kjefting, ordstrid |
|
kjaftåusæ f. |
kjeftause |
kjeftesmelle,også sagt «kjafthakji» |
|
kjaka v.,-a |
kjaka |
krangle |
|
kjakakrok m. |
kjakekrok |
1) kranglefant, 2) leddet på kjakebein |
|
kjakaluvæ f. |
kjakeluve |
1) luve med band under haka, 2) sixpence med nedslag |
|
kjakji m. |
kjake |
1) kinn, 2) klem (kinn mot kinn); «kjakadra» |
|
kjea v.,-a |
kjea |
få killing; «i kjeingæn»: i tida då geitene får killingar |
|
kjelring m. |
kjelring |
ein rund omn med «ringæsætt» til å setja kjel (storekjel eller veslekjel) på for å koke
prim eller klede til vask |
|
kjetal |
kital |
kilen |
|
kji |
ikkje |
forkorting av «ikkji»: ikkje; «dæ vil e kji», «dæ kjem e kji te» |
|
kjiknæ or v.,-a |
kikne or |
hoste hardt; «kjikji»: hive etter pusten, jf. «tokknæ» |
|
kjinjil m. |
kingel |
edderkopp; «kjinjilvæv»: spindelvev |
|
kjinnarumme m. |
kinnerjome |
rømme som er under kinning |
|
kjinnæ f. |
kinne |
kinne, brukt til å laga smør; «standkjinnæ»; «rullækjinnæ»; «vindækjinnæ» |
|
kjippvændæ v.,-tæ |
kippvende |
køyre fram del av lass for å ta det på når ein neste gong lesser fullt |
|
kjippæ v.,-a |
kippe |
«kjippæ ette æit lass»: hente eit lass i ei snøggvending |
|
kjol m. |
kjol |
sid ytterfrakk; «uttapåkjol», ”kjøyrækjol” |
|
kjon n. |
tjon |
narr; «æit uvetugsle kjon» |
|
kjon-ve |
tjonved |
(også brukt «kjon») fornærma; «hadde vørte kjon på´n» |
|
kjonént |
tjonent |
udrygt, som lett blir sløsa bort |
|
*kjonhsle |
tjonsleg |
narraktig, t.d. om ein ville gjera seg til og vera «fin» |
|
kjonæ burt v.,-tæ |
tjone bort |
sløse, bruke til unyttes; ”han kjontæ se burt”: han skjemde seg ut |
|
kjo(æ) f. |
kjoe f. |
søkke på fiskegarn, laga av never og småstein |
|
kjukkhørd |
tunghøyrd |
som høyrer dårleg, men ikkje er heilt dauv |
|
kjukkji m. |
tjukke |
lag; «dæ va flæiræ kjukka»: det var fleire lag |
|
kjukkæ v.,-a |
tjukke |
syrne, gjera mjølk sur eller tjukk |
|
kjukkæn m.bf. |
tjukken |
«på kjukkæn»: gravid |
|
kjyllæ v.,-a |
kylle |
skjera av greiner og tynne bærbusker |
|
kju(æ)ndagen |
tjuandedagen |
tjuande dag jul, 13. januar, då var jula over |
|
kjyndesmæss |
kyndelsmess |
2. februar |
|
kjyngjæ f. |
kyngje f. |
ovalt, lite, uthola trekjerald med t.d. dragehovud i kvar ende, likna på eit vikingskip |
|
kjyrføslæ f. |
kyrfødsle |
den fôrmengda ein rekna med at ei ku trong for vinteren |
|
kjyrklave m. |
kyrklave |
klave av formvakse tre eller av metall |
|
kjyrknapp m. |
kyrknapp |
knapp av messing eller bein til kyrhorn |
|
kjyrlag n. |
kyrlag |
kuverde, verdien av ei ku, ei ku var verd like mykje som seks småfe |
|
kjyru f. |
tjøre |
brent av gamle fururøter, brukt til å bre hjulreidskap og sledar med, også brukt i
kyrsmurning og skosmurning |
|
kjyrt |
kyrt |
«æta se kjyrt»: eta fort og setja noko fast i halsen, ”i vrangstupén” |
|
kjyrujall m. |
tjørehjell |
der ein la tyrirøter, dekte dei med torv og fyra rundt om, for å utvinne tjøre |
|
kjyrumæisk m. |
tjøremeisk |
tunn væske som skilde seg ut av nybrent tjøre, vart brukt til impregnering av skinn og
«fetasko» (s.d.) Om oversterk kaffi kunne ein óg seie «dæ va ræinæ tjyrumæiskæn».
Tjøre i kokande vatn, brukt som medisin, vart også kalla ”kjurumæisk” |
|
kjytæ v.,-ttæ |
kyte |
1) skryte, bruke store ord, 2) skjelle ut, kritisere |
|
kjædn f. |
tjern |
lite vatn |
|
kjæik |
keik |
svai (i ryggen), salryggja |
|
kjæikæ v.,-a |
keike |
yppe til diskusjon, «væra kjæikjin» |
|