headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

H (side 5)

 

 

 

 

 

 

 

ltom-so

halvtom-so

halvt om halvt

ltydnæ f.

halvtyrne

lita stridsøks

ltædelæ v.,-tæ

halvdele

dele i to

lug

herdug

1) hardfør når det gjeld kulde, 2) uthaldande; ”å hælæ”: å tåle; ”e hæla dæ kji meir”:
eg held ikkje ut lenger

lvan, hæltanna

halvanna

ein og ein halv

lvdriji

halvdrege

«sa ikkji æit hælvdriji ol»: sa slett ingen ting

lvdugul m.

halvdugurd

fyrste halvdel av økta mellom bisk og dugurd

lvgrøytæ f.

halvgrøyte

tunn graut av byggmjøl og ei blanding av mjølk og vatn, halvparten av kvart. Jf.
«høggrøytæ”

lvhua

halvhuda

når ein har fått (skrubb-)sår

lvkløvning f.

halvkløyving

halvkløyving, tømmerstokk kløyvd i to, brukt som plank. Jf. «hølming»

lvullværken n.

halvullverken

tøy av bomull til renning med innslag av ull, eller omvendt

læ v.,-a

herde

tola, halde ut; «hælæ på»: halde på (til målet er nådd); «e hæla ræ kji, dæ va før kalt»,
vera ”hælug”

hæmæ v.,-a

hæme

1) sy med «bustælæiv» og «bekatrå», feste oppå eller etter, utan å stikke heilt gjennom
lêret; «hæmæ tåhættæ på nyæ sko», 2) sy på ei bot, gjerne på innsida, forsterke ei brok

hændels m.

hendelse

hending, ”ei hændæ gøng”: ein sjeldan gong

hængslén

hengslen

som har dårleg haldning over akslene

hænjibruk n.

hengjebruk

gardsbruk som var bratt og «hænjint»

hænjin te

hengen

«væra hænjin te»: ha hang til. Jf. «hank»

hænjivøggæ f.

hengevogge

vogge som vart hengt opp i ei ”slind” (tverrbjelke) i stova, også kalla ”slindævøggæ”

hænt om

hendt om

«dæ æ hænt om»: det kjem ut på eitt; «likæhænt»: likegyldig

hæntande

hentande

forsterkande tilleggsord; «hæntande fin»

hæntén

henten

vanskeleg (fordi det er att lite av noko); «dæ var hæntént å fyllæ æi byttæ»

hæppast ette v.

heppast etter

bli som venta, bli som det var sagt

hærk n.

herk

skrap, dårlege saker, ”bærræ noko hærk”

hærkji te v.,-tæ

herkje

slurve til i ei handvending, rakle saman; ”hærkjiværk”; jf. ”rakklæværk”

hærmæ v.,-a

herme

«hærmækråkæ»: ein som er fæl til å herme (det kunne bli sagt: «hærmækråkæ førutta
fu, dæ æ du»), »hærmæ tå di»:
fortelja til andre noko ein har fått høyre, fortelja opp att det andre har sagt

hærræstyre n.

heradstyre

kommunestyre

hærvæ v.,-a

harve

raspe; «hærvæ ne»: harve ned korn; «hærvæ sunt klæutn sinæ» (jf. «raspæ»)

hæs f.

hesje

hæsjastaur”

hæsa v.-a

hesja

 

hæspætre n.

hespetre

1) innretning til å ha eller lage hesplar på, 2) skjellsord om kvinnfolk

hæstesjærar m.

hesteskjerar

ein som kastrerte hestar

hæstæklæe n.

hesteklede

hestedekken. Jf. «hæstæplagg»

hæstælæitar m.

hesteleitar

ein som skal finne at hesten sin på hamn

hæstæplagg n.

hesteplagg

hesteklede, hestedekken. Jf. «hæstæklæe»

hæsæblæsan

heseblesande

andpusten

hæv

hæv

1) gild, kry, stolt, eller påverka av skryt 2) hævja; om eit klesplagg som ein fyller
slik at det blir kortare

hævdæ v.-a

hevde

1) gjødsle , 2) hevde, ”hævdæ sin rætt”

hævdæmark f.

hevdemark

gjødsla eng (tjukkeng)

hævlæ f.

hevle

matporsjon: «æi stor hævlæ mæ mat»

hævlæ på v.,-a

hevle

gje seg litt, minke, sakte på (helst om vêret, men også om arbeid)

hævæ v.,-a

heve

«hævæ arbæiæ før i kvæld»: slutte arbeidet for i kveld (sjølv om ein eigentleg hadde tenkt å halde på lenger); «hævæ førlåvingji»

hææ v.-ddæ

hæde

håne, spotte

hødn n.

horn

1) horn på t.d. geit eller ku, 2) måleeining, eit firedels mål, 250 kvm.

  << tilbake H (side 5)
gå til side 1 2 3 4 5 6
  neste side >>