DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
H (side 5) |
|
|
|
|
|
|
|
hæltom-so |
halvtom-so |
halvt om halvt |
|
hæltydnæ f. |
halvtyrne |
lita stridsøks |
|
hæltædelæ v.,-tæ |
halvdele |
dele i to |
|
hælug |
herdug |
1) hardfør når det gjeld kulde, 2) uthaldande; ”å hælæ”: å tåle; ”e hæla dæ kji meir”:
eg held ikkje ut lenger |
|
hælvan, hæltanna |
halvanna |
ein og ein halv |
|
hælvdriji |
halvdrege |
«sa ikkji æit hælvdriji ol»: sa slett ingen ting |
|
hælvdugul m. |
halvdugurd |
fyrste halvdel av økta mellom bisk og dugurd |
|
hælvgrøytæ f. |
halvgrøyte |
tunn graut av byggmjøl og ei blanding av mjølk og vatn, halvparten av kvart. Jf.
«høggrøytæ” |
|
hælvhua |
halvhuda |
når ein har fått (skrubb-)sår |
|
hælvkløvning f. |
halvkløyving |
halvkløyving, tømmerstokk kløyvd i to, brukt som plank. Jf. «hølming» |
|
hælvullværken n. |
halvullverken |
tøy av bomull til renning med innslag av ull, eller omvendt |
|
hælæ v.,-a |
herde |
tola, halde ut; «hælæ på»: halde på (til målet er nådd); «e hæla ræ kji, dæ va før kalt»,
vera ”hælug” |
|
hæmæ v.,-a |
hæme |
1) sy med «bustælæiv» og «bekatrå», feste oppå eller etter, utan å stikke heilt gjennom
lêret; «hæmæ tåhættæ på nyæ sko», 2) sy på ei bot, gjerne på innsida, forsterke ei brok
|
|
hændels m. |
hendelse |
hending, ”ei hændæ gøng”: ein sjeldan gong |
|
hængslén |
hengslen |
som har dårleg haldning over akslene |
|
hænjibruk n. |
hengjebruk |
gardsbruk som var bratt og «hænjint» |
|
hænjin te |
hengen |
«væra hænjin te»: ha hang til. Jf. «hank» |
|
hænjivøggæ f. |
hengevogge |
vogge som vart hengt opp i ei ”slind” (tverrbjelke) i stova, også kalla ”slindævøggæ” |
|
hænt om |
hendt om |
«dæ æ hænt om»: det kjem ut på eitt; «likæhænt»: likegyldig |
|
hæntande |
hentande |
forsterkande tilleggsord; «hæntande fin» |
|
hæntén |
henten |
vanskeleg (fordi det er att lite av noko); «dæ var hæntént å fyllæ æi byttæ» |
|
hæppast ette v. |
heppast etter |
bli som venta, bli som det var sagt |
|
hærk n. |
herk |
skrap, dårlege saker, ”bærræ noko hærk” |
|
hærkji te v.,-tæ |
herkje |
slurve til i ei handvending, rakle saman; ”hærkjiværk”; jf. ”rakklæværk” |
|
hærmæ v.,-a |
herme |
«hærmækråkæ»: ein som er fæl til å herme (det kunne bli sagt: «hærmækråkæ førutta
fu, dæ æ du»), »hærmæ tå di»:
fortelja til andre noko ein har fått høyre, fortelja opp att det andre har sagt |
|
hærræstyre n. |
heradstyre |
kommunestyre |
|
hærvæ v.,-a |
harve |
raspe; «hærvæ ne»: harve ned korn; «hærvæ sunt klæutn sinæ» (jf. «raspæ») |
|
hæs f. |
hesje |
”hæsjastaur” |
|
hæsa v.-a |
hesja |
|
|
hæspætre n. |
hespetre |
1) innretning til å ha eller lage hesplar på, 2) skjellsord om kvinnfolk |
|
hæstesjærar m. |
hesteskjerar |
ein som kastrerte hestar |
|
hæstæklæe n. |
hesteklede |
hestedekken. Jf. «hæstæplagg» |
|
hæstælæitar m. |
hesteleitar |
ein som skal finne at hesten sin på hamn |
|
hæstæplagg n. |
hesteplagg |
hesteklede, hestedekken. Jf. «hæstæklæe» |
|
hæsæblæsan |
heseblesande |
andpusten |
|
hæv |
hæv |
1) gild, kry, stolt, eller påverka av skryt 2) hævja; om eit klesplagg som ein fyller
slik at det blir kortare |
|
hævdæ v.-a |
hevde |
1) gjødsle , 2) hevde, ”hævdæ sin rætt” |
|
hævdæmark f. |
hevdemark |
gjødsla eng (tjukkeng) |
|
hævlæ f. |
hevle |
matporsjon: «æi stor hævlæ mæ mat» |
|
hævlæ på v.,-a |
hevle |
gje seg litt, minke, sakte på (helst om vêret, men også om arbeid) |
|
hævæ v.,-a |
heve |
«hævæ arbæiæ før i kvæld»: slutte arbeidet for i kveld (sjølv om ein eigentleg hadde tenkt å halde på lenger); «hævæ førlåvingji» |
|
hææ v.-ddæ |
hæde |
håne, spotte |
|
hødn n. |
horn |
1) horn på t.d. geit eller ku, 2) måleeining, eit firedels mål, 250 kvm. |
|