DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
G (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
gnæiste |
gnist |
det gnistra. jfr. njeiste |
|
gnældrén |
gneldren |
som gneldrar, er kvass i målet, helst om hund som ”gnældræjøyr”. Jf. «gnæll» |
|
gnæll |
gnell |
høg og kvass i målet. Jf. «gnældrén» og «knæll» |
|
gnålén |
gnålen |
svolten, glupsk, helst om dyr |
|
goddæ se v.,-a |
godde seg |
kose seg, ha det godt, vera nøgd; «goddæ se åvær å ha fått rætt»: kose seg over å ha fått
rett |
|
gofa m. |
godfar |
bestefar; «gamlægofa»: oldefar |
|
gofjåttén |
godfjotten |
dumsnill |
|
gohsle* |
godsleg |
koseleg, roleg, blid og snill |
|
gokar m. |
godkar |
ein av dei sterkaste og beste karane |
|
golænde n. |
godlende |
godt lende, slett mark; «golænt»: godlendt |
|
gommo f. |
godmor |
bestemor; «gamlægommo»: oldemor |
|
gomodig |
godmodig |
godlynt, roleg, tolmodig |
|
gomoæ se v.-a |
godmoe seg |
kose seg |
|
go-råug |
godrådug |
som tek seg litt for god tid |
|
gosmakan |
godsmakande |
|
|
gotrujin |
godtruen |
truskuldig |
|
gotykjin |
godtykken |
nærtakande, som toler lite, blir lett fornærma |
|
gotølug |
godtolug |
som gjev seg god tid og er tolmodig |
|
grabekar m. |
gravêr |
ugjelda bekar (hansau) |
|
grabukk m. |
grabukk |
ugjelda geitebukk |
|
grannkamb m. |
grannkam |
kam med granne og tette tenner; ”lusækamb” |
|
grannstigla |
grannstila |
grannstila, med små bokstavar; «e ser kji so grant»: eg ser ikkje så smått (så lita skrift);
motsett: «grovstigla» |
|
grannty n. |
grannty |
heimevove tøy til stakk |
|
grannvølén |
grannvoren |
heller grann, litt for grann |
|
grannænål f. |
grannål |
synål |
|
gradærstøkk n. |
grad(e)stokk |
termometer |
|
grastuggæ f. |
grastugge |
nokre strå med gras på rot |
|
grastusk m. |
grastusk |
stor bjørneunge |
|
grena o læji |
grenje og le |
le på ein spesiell måte, gjerne med grimasar |
|
grepa |
grepa |
meir enn vanleg bra, framifrå; «æin grepa kar»; «dæ va grepa jort» |
|
gresa v.,-a |
gresa |
greie varsamt utover, gjera ”græist” |
|
grihslæ v.-a |
grisle |
breie eller strøye jamnt og varsamt utover |
|
grimut |
grimut |
striput i andletet, t.d. om ein unge som hadde grete |
|
grimæ f. |
grime |
1) nakkeband til å leie dyr etter, 2) lærbot til sko |
|
grisgrænt |
grisgrendt |
langt mellom grendene, motsett: «tettgrænt» |
|
grisi |
grisen |
grisen, gisten, utett, langt mellom. Jf. «græist» |
|
grisækurv m. |
grisekurv |
heimelaga spekepølse av flesk og grisekjøt eller storfekjøt, brukt som «fræmmanmat» på
stølen |
|
grisæmøsé m. |
grisemose |
brødmose nytta som grisemat |
|
griug |
gridug |
tidleg oppe (og ute) om morgonen, ”han æ tile åt” |
|
grjøn n. |
grjon |
1) grønfôr, t.d. «harvæhælm»: havrehalm 2) korn |
|
grjønskog m. |
granskog |
|
|
grjønvaru f.flt. |
grjonvarer |
byggkorn, mjøl, gryn |
|
grjønår n. |
grønår |
år då kornet vart dårleg moge, p.g.a. dårleg sommar |
|
grovstigla |
grovstila |
oppsett med store bokstavar, motsett: «finstigla» eller «grannstigla» |
|
grovænål f. |
grovnål |
stoppenål, ”bøtænål ” |
|
grudd n. |
grut |
grums; «kaffigrudd»: kaffigrut |
|
gruddén |
grudden |
uklår; «grudden i måle» : uklår, hås i målet; «dæ tæk te gruddæ se te bli anna vær»: det tek
til å skye over, bli overskya vêr |
|
gruhslén* |
gruslen |
kornut, sandut, t.d. om prim |
|
grust |
grust |
gjævt; «dæ æ so grust mæ dæi»: det er så gjævt med dei (sagt om nokon som held av
kvarandre, og har meir enn vanleg vennskap) |
|
gruv |
gruv |
ikkje i vinkel, under 90 grader, motsett: «gag» |
|
gruvo |
(p)å gruve |
«lijji gruvo»: liggje framover med nasen ned |
|