headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

G (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

gnæiste

gnist

det gnistra. jfr. njeiste

gnældrén

gneldren

som gneldrar, er kvass i målet, helst om hund som ”gnældræjøyr”. Jf. «gnæll»

gnæll

gnell

høg og kvass i målet. Jf. «gnældrén» og «knæll»

gnålén

gnålen

svolten, glupsk, helst om dyr

goddæ se v.,-a

godde seg

kose seg, ha det godt, vera nøgd; «goddæ se åvær å ha fått rætt»: kose seg over å ha fått
rett

gofa m.

godfar

bestefar; «gamlægofa»: oldefar

gofjåttén

godfjotten

dumsnill

gohsle*

godsleg

koseleg, roleg, blid og snill

gokar m.

godkar

ein av dei sterkaste og beste karane

golænde n.

godlende

godt lende, slett mark; «golænt»: godlendt

gommo f.

godmor

bestemor; «gamlægommo»: oldemor

gomodig

godmodig

godlynt, roleg, tolmodig

gomoæ se v.-a

godmoe seg

kose seg

go-råug

godrådug

som tek seg litt for god tid

gosmakan

godsmakande

 

gotrujin

godtruen

truskuldig

gotykjin

godtykken

nærtakande, som toler lite, blir lett fornærma

gotølug

godtolug

som gjev seg god tid og er tolmodig

grabekar m.

gravêr

ugjelda bekar (hansau)

grabukk m.

grabukk

ugjelda geitebukk

grannkamb m.

grannkam

kam med granne og tette tenner; ”lusækamb”

grannstigla

grannstila

grannstila, med små bokstavar; «e ser kji so grant»: eg ser ikkje så smått (så lita skrift);
motsett: «grovstigl

grannty n.

grannty

heimevove tøy til stakk

grannvølén

grannvoren

heller grann, litt for grann

grannænål f.

grannål

synål

gradærstøkk n.

grad(e)stokk

termometer

grastuggæ f.

grastugge

nokre strå med gras på rot

grastusk m.

grastusk

stor bjørneunge

grena o læji

grenje og le

le på ein spesiell måte, gjerne med grimasar

grepa

grepa

meir enn vanleg bra, framifrå; «æin grepa kar»; «dæ va grepa jort»

gresa v.,-a

gresa

greie varsamt utover, gjera ”græist”

grihslæ v.-a

grisle

breie eller strøye jamnt og varsamt utover

grimut

grimut

striput i andletet, t.d. om ein unge som hadde grete

grimæ f.

grime

1) nakkeband til å leie dyr etter, 2) lærbot til sko

grisgrænt

grisgrendt

langt mellom grendene, motsett: «tettgrænt»

grisi

grisen

grisen, gisten, utett, langt mellom. Jf. «græist»

grisækurv m.

grisekurv

heimelaga spekepølse av flesk og grisekjøt eller storfekjøt, brukt som «fræmmanmat» på
stølen

grisæmøsé m.

grisemose

brødmose nytta som grisemat

griug

gridug

tidleg oppe (og ute) om morgonen, ”han æ tile åt”

grjøn n.

grjon

1) grønfôr, t.d. «harvæhælm»: havrehalm 2) korn

grjønskog m.

granskog

 

grjønvaru f.flt.

grjonvarer

byggkorn, mjøl, gryn

grjønår n.

grønår

år då kornet vart dårleg moge, p.g.a. dårleg sommar

grovstigla

grovstila

oppsett med store bokstavar, motsett: «finstigla» eller «grannstigl

grovænål f.

grovnål

stoppenål, ”bøtænål

grudd n.

grut

grums; «kaffigrudd»: kaffigrut

gruddén

grudden

uklår; «grudden i måle» : uklår, hås i målet; «dæ tæk te gruddæ se te bli anna vær»: det tek
til å skye over, bli overskya vêr

gruhslén*

gruslen

kornut, sandut, t.d. om prim

grust

grust

gjævt; «dæ æ so grust mæ dæi»: det er så gjævt med dei (sagt om nokon som held av
kvarandre, og har meir enn vanleg vennskap)

gruv

gruv

ikkje i vinkel, under 90 grader, motsett: «gag»

gruvo

(p)å gruve

«lijji gruvo»: liggje framover med nasen ned

  << tilbake G (side 2)
gå til side 1 2 3 4
  neste side >>