DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
F (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
fillæhøgg n. |
fillehogg |
gjerning ein helst skulle sett ugjort |
|
fing m. |
finger |
fingrane heiter: «tommmul, slæikjipøtt eller peikæfing, langæmann, lingeling eller gullæbrand, væslæfing |
|
fingræ v.,-a |
fingre |
laga snor eller band med fingrane (gamal kunst) |
|
fingræbjør n. |
fingerbjørg |
|
|
fingræløysu f.flt. |
fingerløyser |
vott utan fingrar (nytta av rakstejenta så ho ikkje skulle få blemmer i hendene) |
|
fingrævøttu m.
flt. |
fingervottar |
”kyrkjivøttu” |
|
finne m. |
finne |
vorte på dyr |
|
finnlo el.
finnkulæ |
finnlo |
hårkule som storfe gulpa opp, sjå ”skøtlo” |
|
finntøpp m. |
finntopp |
stivt, dårleg fôr på turr mark |
|
finnæ åt v., fann |
finne åt |
prøve å ha moro med, terge |
|
*finhsle |
finsleg |
som har fin utsjånad og framferd, helst om eit kvinnemenneske |
|
finstigla |
finstila |
om prent med lita skrift, motsett: grovstigla |
|
fintæ f. |
finte |
fantord, nedsetjande ord, ”snæiol” |
|
finæ på v.,-a |
fine på |
gjera betre enn det er, glatte over |
|
firsenstjåu |
etter dansk
firsinstyve, fire
gonger tjue |
åtti |
|
fisisøpp m. |
fisisopp |
røyksopp |
|
fiskevø f. |
fiskevod |
fiskenot som vart dregen etter botnen |
|
fiskæn m. bf. |
fisken |
indrefileten |
|
fiskærø f. |
fiskerod |
1) skinnet på kokt fisk, 2) skjell på fisk |
|
*fihslent |
fislent |
for svakt, for lite, for dårleg utført, ”fara åver mæ ein haralabb” |
|
*fihslæ v,-a |
fisle |
smiske, gjera som ein er truskuldig |
|
fjagg m. |
fjagg |
gut, kjærast |
|
fjakklæ v.,-a |
fjakle |
skusle bort, somle bort (både om å skusle bort noko og om å somle seg bort) |
|
fjakkæl m. |
fjakkel |
ein som er ustadig |
|
fjampén |
fjampen |
bumsut kledd, i for store plagg, sjå ”usvæipén” |
|
fjamsén |
fjamsen |
uroleg, forvirra |
|
fjart m. |
fjart |
klump med avføring |
|
fjasæ v.,-a |
fjase |
tulle, rote; «fjasæ se burt»: tulle seg bort, somle seg bort |
|
fjellplistræ f. |
fjellplistre |
fuglen heilo, også kalla ”fjelljo” |
|
fjætt m. |
jf. fet steg |
”få fjætt på”: få til å gå unna, bli fort kvitt |
|
fjol |
fjor |
«i fjol»: i fjor; ”i fjol væt”: i fjor vinter; ”føræ åræ”: førre året |
|
fjolkvigæ f. |
fjorkvige |
eitt år gamal kvige |
|
fjolukse m. |
fjorukse |
eitt år gamal okse |
|
fjolæ |
fjerde |
«fjolæ åræ»: fjerde året |
|
fjon n. |
fjon |
lette, turre snøfluger, ”snjøflugu” |
|
fjonk |
fjong |
1) rødig og rask for alderen, 2) fjong, oppstasa |
|
fjugg m. |
fugg |
(bagasje, klede og proviant m.m.) |
|
fjuggæ v.,-a |
fugge |
bunte saman klede og småting ein skal ha med seg |
|
fjuntri |
fjunteri |
småting |
|
fjuntræ v.,-a |
fjuntre |
pakke, utruste; «fjuntræ se ut»: utstyre seg, utruste seg med ting ein skal ha med seg og på
seg |
|
fjurtan |
fjorten |
|
|
fjuskæ v.-a |
fjuske |
jukse; ” fjusk o fanteri æ kji bryæ vært” |
|
fjæling(svæg) m. |
fjerding |
fjerdeparten av ei mil |
|
fjælingsråust n. |
fjerdingsraust |
fjerdeparten av breidda på eit hus - det avgjorde høgda på raustet |
|
fjælingsår n. |
fjerdingsår |
fjerdeparten av eit år, kvartal |
|
fjæræ v.,-a |
pynte |
«fjæræ upp»: stase opp, pynte, t.d. med taggakant eller frynser; «fjæræ se upp»: pynte seg,
kle seg fint |
|
fjæsing m. |
fjesing |
trepinne i sleden |
|
fjætt m. |
|
«få fjætt på»: få unna, bli fort kvitt |
|
fjættræ v.,-a |
fjetre |
trollbinde, dei som hadde evna til det, dei kunne «fjættræ»; «væra fjættra»: vera klumsa,
trollbunden (ein kunne bli «fjættra» om ein kvakk óg») |
|