DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
F (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
fabbn f. |
famn |
ein famn ved er 2x2 m x 60 cm |
|
fabbro m. |
farbror, onkel |
|
|
fagnæ v.,-a |
fagne |
ta vel imot; «e vart so væl fagna då e kåm dær» |
|
fald |
fal |
«han jordæ galn sin fald»: han gjorde kjend (kunngjorde) at garden var til sals |
|
fale |
farleg |
risikabelt |
|
fale m. |
farde |
mugglag på gamal mjølk, det måtte «pyntast» av |
|
falleræ v.,-tæ |
fallere |
forfalle, tapa seg p.g.a.manglande vedlikehald eller elde |
|
fallæsykji f. |
fallesykje |
epilepsi |
|
fangand n. |
fange |
«veafangand»: vedfange (så mykje ein kunne bera i famnen, eller helst på eine armen) |
|
fangbådn n., flt
-bødn |
fangbarn –
fangborn |
spedbarn |
|
fantol n. |
fantord |
slengord |
|
fantæ v.,-a |
fante |
rote, sløse; «fantæ burt noko»: rote bort, sløse bort, så det ikkje blir noko att |
|
fantækråm n. |
fantekram |
taterfølgje |
|
fantæstykkji n. |
fantestykke |
fantestrek |
|
fara burt v.,
fór/foro |
fara bort |
minke, skrumpe inn (helst om folk når dei tok til å bli gamle og sjuke), ”han hadde fare illæ” |
|
fara vitt o bræitt |
fara vidt og breitt |
fara overalt, vera bereist |
|
farang m. |
farang |
omgangssjuke |
|
faredag m. |
faredag |
dagen då tenestefolk festa seg i teneste: fyrste faredag var 14. april, andre faredag 14.
oktober |
|
farg n. |
farg |
press; «læggji i farg»; «læggji farg på» Jf. «færgji» |
|
fari sældæ (me) |
fari selde meg |
banneuttrykk; ”han sælda o banna” |
|
farsynt |
farsynt |
når det viser far (spor) i snø eller søle |
|
far-veu f. |
farvede |
plank eller kløyvningar på klopp eller bru |
|
fa-sia f. |
farssida |
slekta til far |
|
fa-sist f. |
farsyster |
tante; ”fasyste mi” |
|
fahsle* m. |
fasle |
berereim til taske, skræppe el. tæine, eller for skadd arm |
|
fastan |
fastande |
«gå fastan»: vera utan mat frå morgonen og utover dagen |
|
fat n., flt. føt |
fat |
«dæi eto tå føto»: dei åt alt på fata |
|
fata v.,-a |
fata |
1) ta tak i noko fort, 2) «fata i»: ta eld, få fyr |
|
fatafillæ f. |
fatefille |
gryteklut |
|
fatikassa f.bf. |
fattigkassa |
«kåma på fatikassa»: få stønad, «gå på sosialen» |
|
fe-kar m. |
fekar |
ein som handlar med fe - vanleg yrke før |
|
fekja v.,-a |
fetja |
ta opp mosker, t.d. ved strikking |
|
felinkæ v.,-a |
felinke |
gjera seg til, innynde seg; «læggji se om nokon» |
|
felæ v.,-tæ |
fele |
1) mangle, feile; «ho fela tre på sjåu»: ho manglar tre på sju, d.v.s.
klokka er tre minutt på sju; «dæ fela mykji på dæ»: det manglar mykje på det; «ko fela ræ de?»: kva er det som feilar deg? |
|
félæfrans m. (el.
filæ- m.) |
fillefrans, jerv |
|
|
felælæte n. |
felelæte |
|
|
fena m. |
fenad |
småfe; ”fenaknok”:avgnage bein av fenalår |
|
fes-bli |
fisblid |
smørblid, smiskeblid |
|
fes-føyka |
fisføyka |
”dæ gikk fesføyka”: det gjekk gale, lukkast ikkje |
|
fes-grust |
fisgrust |
om noko som er meir enn alminneleg gildt, men som går fort over |
|
fes-gult |
fisgult |
lys gult |
|
fes-lonka |
fislunka |
lite temperert; «dæ æ kji æigøng fes-lonka» (om mat og drikke) |
|
fesmor f.bf. |
fismor |
jf. Livmor |
|
fet m. |
fit |
langtøygd grasslette ved elv eller vatn |
|
fetasko m. |
fetasko |
sko laga av leggskinn frå reinsdyr, sjå. «husko» |
|
feti bf.flt. |
fetlingar |
reinsdyrskinn frå leggen |
|
fevil |
fivel m. |
myrull |
|
fevældre n. |
fivreld |
sommarfugl |
|
fiffæ se v.,-a |
fiffe seg |
pynte seg |
|
fignæ v.,-a |
fegne |
gjera seg til, innynde seg. T.d. ein hund som er glad og leiken då nokon kjem heim att.
Då nokon har klappa og roa hunden, er han «fejin» og «tefress» |
|
fiklæ v.,-a |
fikle |
1) småpusle eller fingre med noko utan mål, 2) vera naiv, vikle seg inn i noko som er
alvorlegare enn ein hadde meint |
|
fikt f. |
fikt |
dragsmål, slagsmål, «kåma i fikt»; «han va i fiktn» (også verb: «å fiktæ»: «han fikta mæ
jænto»: han småslåss og tulla med jentene) |
|
fiktæ v.-a |
fikte |
(små)slåss; ”han fikta mæ jænto/ho fikta mæ guto”: tulla med jenter/gutar |
|
fiktén |
fikten |
uroleg, leiken |
|
fili f. flt. |
fili |
bordvegg i loftssval; «svalafili» |
|
fillæ f. |
fille |
vaskeklut; «sæssæfillæ»: seteklut; «gølsfillæ»: golvklut |
|