DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
D (side 1) |
|
|
|
|
|
|
|
dabbæ v.,-a |
dabbe |
minke, avta; ”dæ dabba tå”: det minka etter kvart |
|
dagasjelæ n. |
dagskilet |
«kåma tå dagasjele»: ta feil av dagane |
|
daglåus |
daglaus |
ferdig til å kalve (om kyr) |
|
dakteræ v.,-tæ |
diktere |
stile og skrive eit dokument |
|
dalars-tæig m. |
dalarsteig |
16 mål stor teig (dei skulle ha ein dalar for å slå ein slik teig) |
|
dall m. |
dall |
trekjerald med lok og handtak, brukt til å ha niste i; «primdall»: liten rull med prim |
|
danka |
avdanka |
utdanka, kassert til fordel for noko nytt |
|
dankæ v.,-a |
danke |
drive dank, ikkje gjera stort |
|
dannemann m. og
-kvinne f. |
danemann og
danekvinne |
ein/ei som er gjæv og dugande |
|
dass n. |
dass |
do, utedo |
|
de, dikko, dikka
pron. |
de, dykk, dykkar |
”de slo dikko no”: de slo dykk no |
|
degar |
diger |
barndiger, med svær mage (både om dyr og menneske) |
|
deggrælægg m. |
digerlegg |
tjukklegg |
|
desa v.,-a |
disa |
sladre, bera utover, «desa på bakæn»: snakke bak ryggen på nokon |
|
digning f. |
dagning |
«i digningæn»: når det ljosnar om morgonen, når «dæ dagast» |
|
dikkæderæ v.,-tæ |
dikkedere |
leggje mykje møye og strev i matstellet, «gjera se fyry» |
|
dildræ v.,-a |
dildre |
bera fram; «kåma dildran so forsiktigt mæ so lite på eit fat» |
|
dillæ v.,-a |
dille |
logre; «dillæ me rovun»; «dillæ mæ spæle»: vifte med rova |
|
dimmast v.,-dest |
dimmast |
1) mørkne, 2) «dimmast på synæ»: få dårlegare syn |
|
dipil m., flt. dippla |
depel |
stilleståande vatn, liten vasspytt (helst i myr) |
|
disk m. |
disk |
tretallerk |
|
dissæ v.,-a |
disse |
skjelve, dingle |
|
distæleræ v.-dæ |
destillere |
by på særleg god oppvarting |
|
divideræ v.,-tæ |
drøfte |
drøfte langvarig og grundig |
|
divvling m. |
dublung |
støttepinne som bind saman, brukt ved lagging og lafting |
|
dombént |
dumbent |
overskya, dårleg sikt, falma, uklårt |
|
dombjøllæ f. |
dombjølle |
lita, kulerund, tett bjølle |
|
dombjøllækrans
m. |
dombjøllekrans |
krans av dombjøller festa på hesteselen |
|
dommæneræ v.,-tæ |
dominere |
mase, bråke, bruke kjeft |
|
donglævær n. |
dunglevêr |
tjukne til mot regn; «donglævær»; «dæ æ donglént» |
|
donglént |
dunglent |
rått, overskya og tungt vêrlag |
|
doning m. |
doning |
toledda tømmer-rustning til ved og tømmer, t.d. «bukk-o-jæit», «stutting o dubbæ» (s.d.) |
|
donji m. |
dunge |
t.d. «kompostdonji»; også kalla «kok» |
|
donk m. |
dunk |
1) bork og småflis etter vedhogst, også kalla «skålædonk» Jf. «muras», 2) dunk, t.d.
«blekdonk»: spann med hals og lok |
|
dont m. |
dont |
pikk og pakk; «han fløttæ heimatt mæ all sin dont“; sjå «duntri» |
|
dr(j)ug |
dryg |
1) om tid: langvarig, 2) om mål og vekt; «dæ va drukt»: det var mykje, 3) om slit og strev:
tungt, i tyngste laget |
|
dra ette |
dra etter |
om noko som verkar etter ei stund; ”dæ dræg ette” |
|
dra mjølk te
sommars |
dra mjølk til
sommars |
samle mjølk på store trebytter, det vart gjort om våren, før kyrne reiste på stølen |
|
dra på (mæir o
mæir) |
dra på |
bli verre; ”dra på åre”: aldrast, ”han ældest fort” |
|
dra på dæ |
dra på det |
unngå å svare greitt og rett ut; også "dra på ræ" |
|
dra te |
dra til |
snøre innåt |
|
dra v., drog, driji |
dra |
«bia dragan mæ noko» el. «dragast mæ noko»: bli ved noko ein ikkje greier å bli kvitt;
«vorto drignæ»; «vart drijin» |
|
dra åt |
dra åt |
sovne |
|
drabbmætt |
drabeleg mett |
(også: «drabbænde mætt») stappmett, også om heilt fylt bytte eller kjerald |
|
dragardøkkæ f. |
dragardokke |
overnaturleg vesen som drog til seg pengar o.a. ved trolldom |
|
dragarkjærræ f. |
dragkjerre |
kjerre til å dra etter seg, hadde eitt eller to drag |
|
dragarkjølkji m. |
dragkjelke |
liten og lett slede til å dra med handmakt |
|
dragas(t) v.,
drogost |
dragast |
ta ryggtak, eller på annan måte prøve krefter i dragsmål |
|
dragbænk m. |
dragbenk |
todelt benk som kan gjerast om til sengeplass |
|
drags n. |
drags |
noko som er tungvint, i vegen, som ein godt kunne vore utan |
|
dragsæ v.,-a |
drasse |
slite og bera eller slepe på noko |
|
drakjin m.bf. |
draken |
utkokt malt og potet etter brennevinsbrenning |
|
dranken m.bf. |
dranken |
same tyding som «drakjin», sjå denne og ”vørtær” |
|
drav m. |
drav |
maltavfall ved brygging |
|
dravle m. |
drevle |
mjølkerett laga når ein ysta - ein tok av skummet når mysa kokte opp og hadde i fløyte og
ystilbitar; «jæitædravle» |
|
dréft f. |
drift |
fedrift; «dreftæ-fe»: drifte-fe, fe som høyrer til ei fedrift |
|
drev n. |
drev |
fokk; ”snjødrev” |
|
drevju f. |
drevje |
ferdig kokt malt til øl |
|
drivæ v.-dreiv |
drive |
fokke |
|