headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

D (side 1)

 

 

 

 

 

 

 

dabbæ v.,-a

dabbe

minke, avta; ”dæ dabba tå”: det minka etter kvart

dagasjelæ n.

dagskilet

«kåma tå dagasjele»: ta feil av dagane

daglåus

daglaus

ferdig til å kalve (om kyr)

dakteræ v.,-tæ

diktere

stile og skrive eit dokument

dalars-tæig m.

dalarsteig

16 mål stor teig (dei skulle ha ein dalar for å slå ein slik teig)

dall m.

dall

trekjerald med lok og handtak, brukt til å ha niste i; «primdall»: liten rull med prim

danka

avdanka

utdanka, kassert til fordel for noko nytt

dankæ v.,-a

danke

drive dank, ikkje gjera stort

dannemann m. og
-kvinne f.

danemann og
danekvinne

ein/ei som er gjæv og dugande

dass n.

dass

do, utedo

de, dikko, dikka
pron.

de, dykk, dykkar

”de slo dikko no”: de slo dykk no

degar

diger

barndiger, med svær mage (både om dyr og menneske)

deggrælægg m.

digerlegg

tjukklegg

desa v.,-a

disa

sladre, bera utover, «desa på bakæn»: snakke bak ryggen på nokon

digning f.

dagning

«i digningæn»: når det ljosnar om morgonen, når «dæ dagast»

dikkæderæ v.,-tæ

dikkedere

leggje mykje møye og strev i matstellet, «gjera se fyry»

dildræ v.,-a

dildre

bera fram; «kåma dildran so forsiktigt mæ so lite på eit fat»

dillæ v.,-a

dille

logre; «dillæ me rovun»; «dillæ mæ spæle»: vifte med rova

dimmast v.,-dest

dimmast

1) mørkne, 2) «dimmast på synæ»: få dårlegare syn

dipil m., flt. dippla

depel

stilleståande vatn, liten vasspytt (helst i myr)

disk m.

disk

tretallerk

dissæ v.,-a

disse

skjelve, dingle

distæleræ v.-dæ

destillere

by på særleg god oppvarting

divideræ v.,-tæ

drøfte

drøfte langvarig og grundig

divvling m.

dublung

støttepinne som bind saman, brukt ved lagging og lafting

dombént

dumbent

overskya, dårleg sikt, falma, uklårt

dombjøllæ f.

dombjølle

lita, kulerund, tett bjølle

dombjøllækrans
m.

dombjøllekrans

krans av dombjøller festa på hesteselen

dommæneræ v.,-tæ

dominere

mase, bråke, bruke kjeft

donglævær n.

dunglevêr

tjukne til mot regn; «donglævær»; «dæ æ donglént»

donglént

dunglent

rått, overskya og tungt vêrlag

doning m.

doning

toledda tømmer-rustning til ved og tømmer, t.d. «bukk-o-jæit», «stutting o dubbæ» (s.d.)

donji m.

dunge

t.d. «kompostdonji»; også kalla «kok»

donk m.

dunk

1) bork og småflis etter vedhogst, også kalla «skålædonk» Jf. «muras», 2) dunk, t.d.
«blekdonk»: spann med hals og lok

dont m.

dont

pikk og pakk; «han fløttæ heimatt mæ all sin dont“; sjå «duntri»

dr(j)ug

dryg

1) om tid: langvarig, 2) om mål og vekt; «dæ va drukt»: det var mykje, 3) om slit og strev:
tungt, i tyngste laget

dra ette

dra etter

om noko som verkar etter ei stund; ”dæ dræg ette”

dra mjølk te
sommars

dra mjølk til
sommars

samle mjølk på store trebytter, det vart gjort om våren, før kyrne reiste på stølen

dra på (mæir o
mæir)

dra på

bli verre; ”dra på åre”: aldrast, ”han ældest fort”

dra på dæ

dra på det

unngå å svare greitt og rett ut; også "dra på ræ"

dra te

dra til

snøre innåt

dra v., drog, driji

dra

«bia dragan mæ noko» el. «dragast mæ noko»: bli ved noko ein ikkje greier å bli kvitt;
«vorto drignæ»; «vart drijin»

dra åt

dra åt

sovne

drabbmætt

drabeleg mett

(også: «drabbænde mætt») stappmett, også om heilt fylt bytte eller kjerald

dragardøkkæ f.

dragardokke

overnaturleg vesen som drog til seg pengar o.a. ved trolldom

dragarkjærræ f.

dragkjerre

kjerre til å dra etter seg, hadde eitt eller to drag

dragarkjølkji m.

dragkjelke

liten og lett slede til å dra med handmakt

dragas(t) v.,
drogost

dragast

ta ryggtak, eller på annan måte prøve krefter i dragsmål

dragbænk m.

dragbenk

todelt benk som kan gjerast om til sengeplass

drags n.

drags

noko som er tungvint, i vegen, som ein godt kunne vore utan

dragsæ v.,-a

drasse

slite og bera eller slepe på noko

drakjin m.bf.

draken

utkokt malt og potet etter brennevinsbrenning

dranken m.bf.

dranken

same tyding som «drakjin», sjå denne og ”vørtær”

drav m.

drav

maltavfall ved brygging

dravle m.

drevle

mjølkerett laga når ein ysta - ein tok av skummet når mysa kokte opp og hadde i fløyte og
ystilbitar; «jæitædravl

dréft f.

drift

fedrift; «dreftæ-fe»: drifte-fe, fe som høyrer til ei fedrift

drev n.

drev

fokk; ”snjødrev”

drevju f.

drevje

ferdig kokt malt til øl

drivæ v.-dreiv

drive

fokke

    D (side 1)
gå til side 1 2 3
  neste side >>