DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
B (side 8) |
|
|
|
|
|
|
|
bæinstæ |
beinaste |
«gå bæinstæ»: gå beinaste vegen, gå beinveg, snarveg |
|
bæit f. |
beit |
ris, osp og råbjørk med ris på. Riset vart brukt til dyrefôr. Kyrne vart løyste ut ei stund midt
på dagen for å «bitæ bæit», jf. «løysingsstellæ» |
|
bæita-sji el.
bæisji
f. |
beitskie |
innfelt stytte på sidene av ei dør eller glasopning i tømmervegg; «bæitutn» |
|
bæitakøst m. |
beitkost |
oppreist dunge (mot ein vegg) av bjørk med ris , som om våren vart saga opp til brennefang
for komande vinter |
|
bæite n. |
beite |
1)hamn, stad der kyrne kunne beite, 2) tvispann, når to hestar drog same reidskap; «gøtt
bæite»: om to som er samdrøgde, går godt i lag |
|
bækkjifar n. |
bekkefar |
der det renn lite eller har runne ein bekk |
|
bækkjikjæring f. |
bekkekjerring |
ekstrahjelp i slaktinga, ho stod i bekken og reingjorde tarmar og vom frå slaktedyra, og laga
deretter «kurv»(pølser). Tarmane vart nytta til «kurvæsjinn». Sjå ”ræiædæiæ” |
|
bækkjikvædn f. |
bekkekvern |
kvern, mølle som stod ved bekk; saltkvern eller kvern til å mala korn og malt med |
|
bælg m. |
belg |
1) t.d. «smiubælg»; 2) «ta bælgæn på nokon»: gå vilt på, helst om krøter når dei sprang etter
grisane og ville ta dei (om våren, når dei ikkje var vande med kvarandre) |
|
bæljispel n. |
belgjespel |
dragspel |
|
bæll m. |
bell |
kolv, pendel i bjølle |
|
bælmæ v.,-a |
belme |
«bælmæ i se»: drikke fort og ufint, drikke for mykje |
|
bæmbil m. |
bembel |
navle |
|
bændil m. |
bendel |
1) smalt kanteband, 2) bandet kring kornband og lauvkjerv |
|
bændæ se v.,-a |
bende seg |
vri seg, vinde seg (om trematerial) |
|
bænkæ v.,-a |
beinke |
rette ut, gjera bein |
|
bæn(i)kæ f. |
beinke |
beine, teneste |
|
bænkasam |
beinkesam |
hjelpsam, tenestviljug, som gjerne ”gjere ei bænkæ” |
|
bæra fyry |
bera føre |
bera fôrdottar til dyra etter som budeia «vønla» (s.d.) |
|
bæra se |
bera seg |
syte, klage, ”uffæ se” |
|
bæra te |
bera til |
gå an; «dæ bar kji te»: det gjekk ikkje an |
|
bæra utåver |
bera utover |
sladre; «so dæi kåma på bygde»: så dei blir snakka om i bygda |
|
bæra v.,bar, børe |
bera |
(óg om å kalve) |
|
bærast te mæ |
berast til med |
ta til med noko; «dæ bærrst te mæ»: det tek til, det ber i veg: «dæ bærrst i vænda»:
det ber over ende |
|
bærgskortæ f. |
bergskorte |
hylle i fjellet |
|
bærgstig m. |
bergstig |
veg i bergskorte |
|
bærkji v.,-tæ |
berkje |
ta av borken |
|
bærkjispae m. |
berkjespade |
spade til å ta av borken med |
|
bærmæ f. |
berme |
avfall ved safting; «bærmæn» |
|
Bærn |
Bergen |
|
|
bærr |
berr |
«drikkji bært»: drikke bert, dvs. drikke ublanda (noko som eigentleg skulle blandast);
”bærr mark” |
|
bærrføtt |
berrføtt |
(eller «børrføtt»), utan noko på føtene |
|
bærrhuva |
berrhuva |
utan luve; «luvælåus» |
|
bærvon f. |
bærvon |
stad der det er mykje bær |
|
bæræ me! |
betre meg |
hjelpe meg for ein tilstand! |
|
bæstnæ v.,-ssna |
besne |
friskne til att |
|
bæstæ v.,-a |
beste |
tråkle, sy laust, med store sting; «bæstæ innåt», til skilnad frå «næstæ» (s.d.) |
|
bæsæ v.,-sstæ |
bæse |
få kyr på bås; «kjyddne bæsstæ se (sjøl)»: kyrne gjekk på båsen av seg sjølve |
|
bø n. |
bod |
beskjed sendt med andre |
|
bøbbe m. |
bobbe |
storkar, ein som er viktig og stor på det, med eller utan grunn; ”stort ska dæ væra om so heilæ rauve æ utæ” |
|
bøgadretu f. |
bogedrite |
diaré, laus mage |
|
bøgastællæ m. |
bogestelle |
oppmura steingard der jegeren kunne stå usett for rein og andre dyr |
|
bøgnæ v.,-a |
bogne |
«krøknæ» |
|
bøji m. |
boge |
t.d.»sprættæbøji»: guteleike, pil og boge, jf. «værbøji» |
|