DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
B (side 3) |
|
|
|
|
|
|
|
bevræ v.,-a |
bivre |
skjelve |
|
bevænt |
bevendt |
om stoda til noko; «dæ vart so lite bevænt, før e vart so burthæfta»:
det vart så lite gjort, lite
utført (om arbeid o.a.), fordi eg vart hefta bort |
|
bi v., vart, vørte |
bli |
«bi ve æinan»: bli gift; «bi vare»: bli var, få sjå; «bi ve vone»: bli ved vona; «kjæm te bia» |
|
biddæ v., -a |
bidde |
overtale; «fekk bidda´n te væra»: fekk overtalt han til å bli verande |
|
bidigæ |
bidige |
«kor bidigæ dag»: kvar einaste dag |
|
bidne n. |
bidne |
kjerald av eit eller anna slag; kar til å ha noko i; «matbidne» |
|
bikse m. |
bikse |
kakse, ein kar som er velståande og for seg |
|
biksæ v.,-a |
bikse |
spikre fast eit utspana skinn, med spikar eller trepinnar, til ein vegg |
|
bindæ v., bitt,
batt, bønde |
binde |
1) strikke; «bunding»: strikketøy, 2) binde fast |
|
birhane m. |
birhane |
tappekran på tønne, over vasken o.a.; «springæn»: vasskrana |
|
bisk m. |
bisk |
andre matmål for dagen, i åtte-nitida om morgonen; «æta te bisk»; «å biskæ» |
|
biskæbrø n. |
biskebrød |
magert rummebrød med smult og talg I staden for smør, sjå ”tølgæbrø” |
|
biskøykt f. |
bisk(e)økt |
fyrste arbeidsøkta om dagen, økta fram til bisk |
|
bismar m. |
bismar |
1) vekt, 2) bismarpund (1 bismarpund = 6 kg) |
|
bissmi n. |
bitsmid |
kjekling |
|
bitast v., -tost |
bitast |
krangle, kjeftast, jf. «bissmi» |
|
bitæti n. |
biteti |
litt mat, litt å bite i |
|
biæ v.,-ddæ |
bie |
1) vente, gje tål; ”e synst e biddæ lænji nøkk” 2) «mat te o biæ på»: mat ein kan gå lenge på
(så ein kan vente lenge med å eta neste gong);”an bia på noko gødt dæn som bia på ein
høg
dugul”: t.d. brukt om ein som venta lenge med å gifte seg |
|
bjuglén |
bjuglen |
ustø (også uttala «mjuglén») «bjuglén i føto»: ustø og skjelven i føtene |
|
bjuk n. |
bjuk |
moro, ståk; ”dææ visst noko bjuk uti mjølkæbun” |
|
bjuktæ v.,-a |
bjukte |
lea på seg, leike seg på golvet. I lausdans: bøye seg i knea |
|
bjø n. |
bjod |
”gje bjø!” (på auksjon) |
|
bjø se |
bjode seg |
by seg fram ( når ei kyr ville laupe) |
|
bjø te |
bjode til |
forsøke, prøve på; ”å du træng kji bjø te” |
|
bjø v., båu el.
byddæ |
bjode |
t.d. by på auksjon, by seg til å hjelpe; «dæ båu´n imot»: det baud henne imot
(var
motbydeleg); «bjø upp te dans» |
|
bjøddn m. |
bjørn |
(hann-)bjørn |
|
bjøddnaføtt |
bjørneføtt |
plattfot |
|
bjøddnalænde n. |
bjørnelende |
strekningar der bjørnen ferdast |
|
bjøddnæ f. |
bjørne |
binne, hobjørn |
|
bjøllæglætt m. |
bjølleglett |
klemt av bjøller, jf. «glætt» |
|
bjøllæklave m. |
bjølleklave |
|
|
bjøre f. |
bjore |
1) innfelt trekant i lær eller ty, 2) trekanta innhakk i saueøyra som eigarmerke (jf. «mark») |
|
bjørkjilut m. |
bjørkelut |
(laga ved å la bjørkeoske stå og trekke i kokande vatn - til skilnad frå å «støypæ lut», s.d.) Luten vart brukt til klesvask og til å lute turrfisk i |
|
bla n., flt. blæu |
blad |
ark i bok eller avis |
|
bla n., flt. blø |
blad |
1) blad på planter, 2) avis |
|
blaka v.,-a |
blaka |
leike (helst om ungar) |
|
blakk |
blakk |
1) pengelens 2) blass, bleik og gulvoren på farge (helst om hest) |
|
blek n. |
blekk |
1) metallet blekk, ”blekspann”, 2) skriveblekk i «blekhus» |
|
blændingsgardinæ f |
blendingsgardin |
svart rullgardin, påbode under krigen |
|
bles f. |
bles |
kvit stripe i skallen på dyr, mest om hest eller hund som då gjerne fekk namnet ”Blesn” |
|
blikktæ v.,-a |
blinke |
blafre, lyse opp av og til |
|
blikkæ v.,-a |
blidke |
«blikka se atte»: vart blid att |
|
blile, bliskle |
blidleg |
blidleg, blid og smilande |
|
blistræ v.,-a |
plystre |
sjå ”plistræ” |
|
blivæ v., blæiv,
blivi |
blive |
drukne |
|
bljug |
blyg |
|
|
blorisi |
blodrisen |
blodsprengd |
|