headings

ordliste
 

A - B - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y - Æ - Ø - Å

Hesten - Veven - Sleden

 
 
site search by freefind
 
 

DIALEKT

NYNORSK

FORKLARING

LYD

B (side 2)

 

 

 

 

 

 

 

bankætre n.

banketre

trereiskap til å banke klesvasken med, ved vasking og skyljing

.

Get Adobe Flash player

barkast v.

barkast

slåst, dragast; «dæi barkast i samæn»

.

Get Adobe Flash player

barkjin m.bf.

barken

luftrøyret i halsen, strupen

.

Get Adobe Flash player

barkæ samæn v.,-a

barke saman

slåst, ryke i hop; «dæi barkæ snart samæn»

.

Get Adobe Flash player

barkæ v.,-a

barke

reie huder (til lêr eller sko) ved hjelp av ore- eller bjørkebork

.

Get Adobe Flash player

barkækjølæ f.

barkekyle

strupehovud, øvre enden av «barkjin» (luftrøyret), nemnt i samband med slakting

.

Get Adobe Flash player

barkæknuten m. best. form

barkeknuten

adamseplet

.

Get Adobe Flash player

barm m.

barm

kvinnebryst

.

Get Adobe Flash player

barsælkjæring f.

barselkjerring

ho som fødde (ordet vart også uttala «barsølskjæring»). Ho fekk visittar dei siste av dei ni dagane ho låg til sengs; det kom barsølskjæringa

.

Get Adobe Flash player

barsæng f.

barnseng

barsel, når ein set barn til verda, fødsel; «ho låg i barsæng»

.

Get Adobe Flash player

barsøk

barsok

24. august, dagen til den heilage Bartholomeus

.

Get Adobe Flash player

basa v.,-a

basa

herje, mase; “basa i snjøe”

.

Get Adobe Flash player

baskæ v.,-a

baske

leike, kave; «baskætak»: når ein prøver kreftene (på skjemt eller på alvor)

.

Get Adobe Flash player

bassme m.

basme

20 trådar eller trådpar (i vev)

.

Get Adobe Flash player

bassmæ v.,-a

basme

rekne, halde rekning med trådane i renninga

.

Get Adobe Flash player

bassmæskjæi

basmeskjei

vevskeia på veven. Grinda med tindar som vert pressa inntil tøystykket for kvar renning. Inndelt i basmar. t.d 15 x 20 trådar på ei alen.

.

Get Adobe Flash player

basst

bast

ikkje å spøkje med; «dæ va kji basst få lassæ upp att or vegavæitn». Sjå ”nådæbasst”

.

Get Adobe Flash player

basstugu f.

badstove

i nyare tid berre nytta til å turke korn og lage malt i

.

Get Adobe Flash player

bea v., ba/boo, bett

beda

„å la se bea“: sjå „høktiæ“

.

Get Adobe Flash player

bearlag n.

bedarlag

dei som ein laut be til bryllaup, lag, samkomer i grenda

.

Get Adobe Flash player

bearmann m.

bedarmann

ein som gjekk omkring i kvart hus innanfor «bearlaget» og bad folk til t.d. bryllaup

.

Get Adobe Flash player

bedonæ v.,

bedone, frå lågtysk

drive med (berre brukt i infinitiv); «ikkji ha anna bedonæ»: ikkje ha anna å drive med

.

Get Adobe Flash player

befængt

befengt

smitta,hardt angripen; «han va befængt mæ sott» Jf. «fængji»

.

Get Adobe Flash player

behøvæle

behøveleg

vel til pass. Sjå ”te pass”

.

Get Adobe Flash player

be-in

beden

invitert (også uttala «be-en»); «han va be-in, dæi voro bedd-næ»

.

Get Adobe Flash player

bek n.

bek

1. innkokt tjøre, 2. fyrste avføringa frå eit nyfødt barn eller dyr

.

Get Adobe Flash player

bekanta

bekanta

godt førebudd, opplagt, for seg, god til å greie seg, til å berekne, til å sno seg

.

Get Adobe Flash player

bekar m.

bekar

vêr, sauebukk; «bekkræskalle»: uttrykk om ein som ikkje vil gje seg

.

Get Adobe Flash player

bekaprim m.

bekaprim

"skove", det som sla seg etter kantane i kjelen når dei kokte prim.

.

Get Adobe Flash player

bekatrå m.

bektråd

lintråd, tvinna og innsett med bek, brukt til å sy og lappe sko

.

Get Adobe Flash player

beksåumsko m.

beksaumsko

Heimelaga sko med bekatråd og bustælæeiv.

.

Get Adobe Flash player

bekåma v.,-kåm

bekoma

få tak i, koma over

.

Get Adobe Flash player

bel n.

bel

1) stund; «va kji burtæ langæ belæ», 2) omtrentleg tidspunkt; «dugulsbel»; «nonsbel»; «jønsøkbel»: ved dugurdstid, ved nonstid, ved jonsoktid

.

Get Adobe Flash player

belaga v.,-a

belaga

førebu; «belaga se»: bu seg, vera budd. Sjå «fyrirådd»

.

Get Adobe Flash player

belæ v.,-a

bele

fri til nokon

.

Get Adobe Flash player

belæbåu m.

baluba

leven, ståk, helst av mange folk, óg om krangling

.

Get Adobe Flash player

benefisert gods

benefisert gods

gods som er pantsett

.

Get Adobe Flash player

bero v., -ddæ

bm.. bero

vente; ”la dæ bero”: la det vente, ”me få drygji mæ di”

.

Get Adobe Flash player

berå v.,-ddæ

bm. berå

ordne; «berå se»: ordne seg; «gøtt berådd»: godt ordna

.

Get Adobe Flash player

bestællæ v.,-tæ

bm. bestille

arbeide, drive med noko, ha noko å drive med

.

Get Adobe Flash player

besyndæle

besynderleg

merkeleg, trist; «besyndæle at dæ vart som dæ vart»

.

Get Adobe Flash player

bet n.

bit

1) bit, om ljå eller kniv; «gøtt bet i ljåen»: ljåen bit godt (er kvass), 2) «ta æit bet»: bit ein bit. 3) «fiskæbet»; «gøtt bet»: når fisken bit lett på kroken

.

Get Adobe Flash player

betabøle n.

bitebøle

heim der dei kranglar mykje

.

Get Adobe Flash player

betalingsongji m.

betalingsunge

mellombels forsterbarn, særleg under krigen

.

Get Adobe Flash player

be-te v.,

bete

servere; «å ha noko be-te følk som sløng innom»

.

Get Adobe Flash player

betiss

betids

tidsnok; «i go betiss»: betids, i god tid, i tidlegaste laget

.

Get Adobe Flash player

  << tilbake B (side 2)
gå til side 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  neste side >>