DIALEKT |
NYNORSK |
FORKLARING |
LYD |
B (side 2) |
|
|
|
|
|
|
|
bankætre n. |
banketre |
trereiskap til å banke klesvasken med, ved vasking og skyljing |
|
barkast v. |
barkast |
slåst, dragast; «dæi barkast i samæn» |
|
barkjin m.bf. |
barken |
luftrøyret i halsen, strupen |
|
barkæ samæn
v.,-a |
barke saman |
slåst, ryke i hop; «dæi barkæ snart samæn» |
|
barkæ v.,-a |
barke |
reie huder (til lêr eller sko) ved hjelp av ore- eller bjørkebork |
|
barkækjølæ f. |
barkekyle |
strupehovud, øvre enden av «barkjin» (luftrøyret), nemnt i samband med slakting |
|
barkæknuten m.
best. form |
barkeknuten |
adamseplet |
|
barm m. |
barm |
kvinnebryst |
|
barsælkjæring f. |
barselkjerring |
ho som fødde (ordet vart også uttala «barsølskjæring»).
Ho fekk visittar dei siste av dei ni
dagane ho låg til sengs; det kom barsølskjæringa |
|
barsæng f. |
barnseng |
barsel, når ein set barn til verda, fødsel; «ho låg i barsæng» |
|
barsøk |
barsok |
24. august, dagen til den heilage Bartholomeus |
|
basa v.,-a |
basa |
herje, mase; “basa i snjøe” |
|
baskæ v.,-a |
baske |
leike, kave; «baskætak»: når ein prøver kreftene (på skjemt eller på alvor) |
|
bassme m. |
basme |
20 trådar eller trådpar (i vev) |
|
bassmæ v.,-a |
basme |
rekne, halde rekning med trådane i renninga |
|
bassmæskjæi |
basmeskjei |
vevskeia på veven. Grinda med tindar som vert pressa inntil tøystykket for kvar renning.
Inndelti basmar. t.d 15 x 20 trådar på ei alen. |
|
basst |
bast |
ikkje å spøkje med; «dæ va kji basst få lassæ upp att or vegavæitn». Sjå ”nådæbasst” |
|
basstugu f. |
badstove |
i nyare tid berre nytta til å turke korn og lage malt i |
|
bea v., ba/boo,
bett |
beda |
„å la se bea“: sjå „høktiæ“ |
|
bearlag n. |
bedarlag |
dei som ein laut be til bryllaup, lag, samkomer i grenda |
|
bearmann m. |
bedarmann |
ein som gjekk omkring i kvart hus innanfor «bearlaget» og bad folk til t.d. bryllaup |
|
bedonæ v., |
bedone, frå
lågtysk |
drive med (berre brukt i infinitiv); «ikkji ha anna bedonæ»: ikkje ha anna å drive med |
|
befængt |
befengt |
smitta,hardt angripen; «han va befængt mæ sott» Jf. «fængji» |
|
behøvæle |
behøveleg |
vel til pass. Sjå ”te pass” |
|
be-in |
beden |
invitert (også uttala «be-en»); «han va be-in, dæi voro bedd-næ» |
|
bek n. |
bek |
1. innkokt tjøre, 2. fyrste avføringa frå eit nyfødt barn eller dyr |
|
bekanta |
bekanta |
godt førebudd, opplagt, for seg, god til å greie seg, til å berekne, til å sno seg |
|
bekar m. |
bekar |
vêr, sauebukk; «bekkræskalle»: uttrykk om ein som ikkje vil gje seg |
|
bekaprim m. |
bekaprim |
"skove", det som sla seg etter kantane i kjelen når dei kokte prim. |
|
bekatrå m. |
bektråd |
lintråd, tvinna og innsett med bek, brukt til å sy og lappe sko |
|
beksåumsko m. |
beksaumsko |
Heimelaga sko med bekatråd og bustælæeiv. |
|
bekåma v.,-kåm |
bekoma |
få tak i, koma over |
|
bel n. |
bel |
1)stund; «va kji burtæ langæ belæ», 2)omtrentleg tidspunkt;
«dugulsbel»; «nonsbel»;
«jønsøkbel»: ved dugurdstid, ved nonstid, ved jonsoktid |
|
belaga v.,-a |
belaga |
førebu; «belaga se»: bu seg, vera budd. Sjå «fyrirådd» |
|
belæ v.,-a |
bele |
fri til nokon |
|
belæbåu m. |
baluba |
leven, ståk, helst av mange folk, óg om krangling |
|
benefisert gods |
benefisert gods |
gods som er pantsett |
|
bero v., -ddæ |
bm.. bero |
vente; ”la dæ bero”: la det vente, ”me få drygji mæ di” |
|
berå v.,-ddæ |
bm. berå |
ordne; «berå se»: ordne seg; «gøtt berådd»: godt ordna |
|
bestællæ v.,-tæ |
bm. bestille |
arbeide, drive med noko, ha noko å drive med |
|
besyndæle |
besynderleg |
merkeleg, trist; «besyndæle at dæ vart som dæ vart» |
|
bet n. |
bit |
1) bit, om ljå eller kniv; «gøtt bet i ljåen»: ljåen bit godt (er kvass), 2) «ta æit bet»:
bit ein bit.
3) «fiskæbet»; «gøtt bet»: når fisken bit lett på kroken |
|
betabøle n. |
bitebøle |
heim der dei kranglar mykje |
|
betalingsongji m. |
betalingsunge |
mellombels forsterbarn, særleg under krigen |
|
be-te v., |
bete |
servere; «å ha noko be-te følk som sløng innom» |
|
betiss |
betids |
tidsnok; «i go betiss»: betids, i god tid, i tidlegaste laget |
|